Luftveisinfeksjoner kan skyldes både virus og bakterier. Slike infeksjoner fører ofte til at astmaen forverres i mange uker, grunnet flere faktorer. Virusinfeksjoner i luftveiene er en vanlig årsak til forverring av astma, fordi hyperreaktiviteten i luftveiene øker, samtidig som motstandskraften mot allergener og irritantier blir nedsatt.
Ved astma produseres det mer slim i luftveiene enn hos friske personer, på grunn av betennelse og irritasjon. Dette kan gi en plagsom hoste, spesielt ved luftveisinfeksjoner der slimproduksjonen ofte øker. I tillegg til vanlige forkjølelsessymptomer får du også de typiske astmaplagene som tung pust, piping, hvesing og tetthet i brystet.
Økt slimproduksjon fører til økt surkling, økt hoste og at du blir tettere i pusten. Det kan derfor være ekstra krevende for personer med astma å få en luftveisinfeksjon, fordi symptomene blir forsterket og fordi det tar lengere til å bli frisk. Luftveisinfeksjoner kan også utvikle seg til en lungebetennelse, og personer med astma er ekstra utsatt for dette.
Lungebetennelse er en infeksjon i lungevevet som er forårsaket av virus eller bakterier. Denne infeksjonen skaper en betennelse i lungene som kan gjøre det tungt å puste, og den kjennetegnes ofte ved feber, farget oppspytt og stikkende smerter i brystet. Hvis du mistenker lungebetennelse, bør du bli undersøkt av en lege.
Ved en luftveisinfeksjon er det svært viktig at du lytter til kroppen, og er klar over at kroppen trenger ro og hvile for å bli fortest mulig frisk. Det er også viktig med rikelig drikke for å løse opp slimet. Astma-medisineringen må som oftest økes når du får en luftveisinfeksjon, slik at symptomene og betennelsen i luftveiene reduseres.
Medisinering
Ved en luftveisinfeksjon som forverrer astmaen din, er det viktig at medisineringen øker. Det er derfor gunstig at alle med astma har en behandlingsplan som kan følges ut ifra symptomer og behov.
Leger behandler astma trinnvis, avhengig av hvor alvorlig astmaen er når du søker hjelp. Hvis din nåværende behandling ikke er optimal, må du i en periode "trappe opp" ved å ta en høyere dose kortison-inhalasjon eller et annet legemiddel i tillegg.
Det er viktig å trappe opp raskt ved forverringer, som for eksempel ved en luftveisinfeksjon. Da blir totalforbruket av medisiner mindre på lang sikt. Når astmasymptomene er under kontroll, kan behandlingen trappes ned igjen.
Legen vil alltid lete etter den laveste mulige medisindosen som gir god symptomkontroll, ut ifra om astmaen din er mild, alvorlig eller svært alvorlig.
Hvis du har alvorlige astmaplager kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer over 2-4 uker, eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Det er samtidig viktig å være klar over at langvarig bruk av kortisontabletter krever langsom og gradvis nedtrapping av dosene og skal nøye følges opp av lege.
Folkehelseinstituttet råder også alle som har astma til å ta den årlige influensavaksinen, for å sikre best mulig beskyttelse mot luftveisinfeksjoner.
Hva menes med infeksjonsutløst astma?
En rekke virusinfeksjoner er knyttet til utvikling av astma hos barn, og dette kalles infeksjonsutløst astma eller forkjølelsesastma. Det er særlig RS-virus og rhinovirusinfeksjoner/bronkiolitt som har betydning for utvikling av astma. I spedbarns- og småbarnsalderen er luftveisinfeksjoner den hyppigste årsaken til innleggelse for akutt astma i sykehus. Denne typen astma er det vanligere at barnet vokser av seg, gjerne før fylte 10 år.