Hopp til hovedinnhold

Inneklima i skolen - tips til praktisk handling

Når skolen får rapporten etter å ha gjennomført Mitt Inneklima-undersøkelsen, kan det hende at det er noe som ikke er tilfredsstillende og bør forbedres.

Sist oppdatert 14. februar, 2023

Etter at skolen har gjennomført spørreundersøkelsen Mitt Inneklima, mottar dere en rapport fra Norges Astma- og Allergiforbund. Her finner du forslag til forbedringer av inneklima i klasserommet som elever og lærer kan iverksette, hvis det er behov for det. Noen tiltak krever at klassen må invitere rektor/inspektør, vaktmester/driftstekniker eller renholdsansvarlig til klassen for å drøfte mulige løsninger på et eller flere inneklimaproblem.

Problem: Trekk fra kald luft

  • - Trekker det mye fra vinduene?

    - Må det luftes mye og lenge på dager med lav utetemperatur?

    - Er det kaldt å sitte på vindusrekka?

    - Er det noen pulter som dekker til varmekildene ved vinduet?

    - Trekker det fra listene rundt gulv og vinduer?

    - Oppleves trekk fra veggen mot naborom?

    - Er tilluften fra ventilasjonsanlegget unormal kald?

    - Er det noen som opplever trekk/kjøl fra ventilasjon plassert ved vegg?

  • - Vurder om det kan monteres tetningslister rundt vinduene.

    - Hør om det kan monteres luftekrok på vinduene, slik at vinduene kan settes i luftestilling.

    - Forsøk å ommøbler slik at elever ved vindusrekka sitter ca. 80 cm fra yttervegg.

    - Marker gjerne avstanden mellom pult og vindu/varmekilde med gul tape.

    - Hør om trekk og luftlekkasjer kan stoppes i klasserommet eller utvendig med egnet tetningsmasse.

    - Foreslå at naborommet varmes opp da veggen i klasserommet er kald og kjølende.

    - Tilluften som kommer fra ventilasjonsanlegget må reguleres slik at luften ikke treffer elever eller ansatte.

    - Sjekk om tilluften ved gulv kan reguleres slik at luften ikke oppleves kjølende.

    - Se om det mulig å plassere pultene slik at elevene ikke utsettes for trekk og kjøl.

Problem: Høy romtemperatur

Høy innetemperatur gjør oss mer følsomme for forurensninger i luften, som svevestøv og avgassinger. Dette skyldes at høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene.

  • - Er det noen elever som har uteklær på inne?

    - Sitter elever ved vindusrekka ca. 80 cm. fra vindu og yttervegg?

    - Er romtemperaturen er rundt 20 grader? «Tjue er bra for hue» i den kalde årstiden.

    - Har klasserommet termometer på innervegg?

    - Er temperaturføleren som regulerer varmekildene plassert på innervegg?

    - Er termostaten(e) på varmekildene innstilt på 20 grader?

    - Kan varmekildene reguleres av elev og lærer? Hvis JA, er det noen som gjør det?

    - Er det rutiner for å regulere termostaten tilbake til igjen?

    - Har vinduene utvendig solavskjerming?

    - Har klasserommet strålevarme fra tak slik at folk blir varme i hodet og kalde på bena?

    - Oppleves lufta som kommer inn ventilasjonsristene varm?

    - Har dere drøftet muligheten for uteskole på varme dager, vår og høst?

  • -  Kan vi få til økt bruk av garderobeskap i korridoren, som bør brukes til uteklær og treningstøy?

    - Spør om hjelp til å ommøblere slik at ingen sitter inntil vindu, varmekilde og yttervegg.

    - Det bør være et termometer på innervegg (ca. 150 cm. over gulv.) slik at lufttemperaturen kan leses av.

    - Hør om det er mulig å flytte temperaturfølere som utsettes for trekk og kjøl (luft i bevegelse).

    - Hør om det er mulig å regulere/stille termostaten på varmekildene slik at romlufta blir 20 – 22 grader.

    - Hør om det er mulig å låse termostatene slik at ingen kan regulere varmekildene.

    - Hør om det kan monteres utvendig solavskjerming foran alle vinduene. Husk at utvendig solavskjermingen må ikke hindre vindusluftingen.

    - Hør om klasserommet har strålevarme i taket, for da bør den skiftes ut med en egnet varmekilde.

    - Hør om temperaturen på luften fra ventilasjonsanlegget kan stilles slik at den ikke overstiger 20 grader.

Problem: Varierende temperatur

Varierende temperatur betyr at noen ganger er klasserommet varmt, mens andre dager er det kaldt. Dette kan skyldes styringen av varmeanlegget, men ofte er det brukerne av rommet som har regulert varmekildene eller termostaten som skal styre varmekildene.

  • - Er det noen som regulerer varmekildene utenom avtalt tid?

    - Oppleves varmekildene ustabile? (Varm en dag og kald en annen.)

    - Hører dere surklelyder (lyden av en bekk som renner) fra radiatorene?

    - Er det skap, hyller, bøker, gardin, plakat eller noe annet foran temperaturføleren?

    - Luftes det for mye med vinduene på dager med lav utetemperatur?

    - Er det noen i klassen som regulerer varmekildene – skrur varmen opp og ned?

    - Er det rutiner som sikrer at termostatene settes riktig når skoledagen er slutt?

    - Fungerer utvendig solavskjerming foran vinduene? (dra opp og ned)

    - Er lufta som kommer inn ventilasjonsristene ustabil - varm en dag og kald en annen?

  • - Hør om reguleringen til varmekildene kan låses.

    - Hør hva som kan gjøres for at varmekildene i klasserommet ikke skal være kalde en dag og varm en annen.

    - Hør om det mulig å få bort surklelyden (lyden av en bekk som renner) fra radiatorene.

    - Hør om dere kan få hjelp til å flytte det som eventuelt skjermer/dekker temperaturføleren.

    - Hør om det mulig å stille vinduene i lufteposisjon slik at det ikke blir kaldt.

    - Gå sammen om å etablere rutiner slik at termostatene settes riktig når skoledagen er slutt.

    - Hør om det mulig å få utvendig solavskjerming foran vinduene slik at sola ikke varmer opp rommet.

    - Hør om noen kan sjekke hvorfor lufta som kommer inn ventilasjonsristene er ustabil - varm en dag og kald en annen.