Ved kontaktallergi starter utslettet der direkte kontakt med det allergifremkallende stoffet var. I starten kan utslettet være preget av små eller store blærer, og etter hvert som disse sprekker opp kan de også gi både væske og skorper i området som er rammet. Det er gjerne hevelser og man kan få fargeendringer i huden. Utslettet er lett å kjenne igjen, selv om det finnes andre årsaker som gir lignende hudreaksjoner. Hvis utslettet har vart lenge, blir huden tørr og sprukket og kalles gjerne kontakteksem. Sterk kløe er vanlig. I begynnelsen er eksemet begrenset til den delen av huden som har vært i kontakt med det du har reagert på, men etter hvert kan dette spre seg til andre områder på huden.
Pasienter som utvikler eksem og utslett kontakter ofte fastlegen for å søke hjelp og behandling.
Behandlende lege kan se på og vurdere utslettet ditt dersom det fremdeles er aktivt, eventuelt se på bilder hvis du har noen. Det er naturlig å diskutere sykdomsforløpet og se på eventuelle årsaksforhold.
Dersom sykehistorien peker mot at utslettet kan skyldes kontakt med stoffer som kan ha forårsaket kontaktallergi kan man få henvisning videre til hudlege.
Finner man en eller flere kandidatstoffer som forårsaker kontaktallergien, må man for fremtiden unngå disse for å forebygge at allergien og utslettene blusser opp igjen.
Yrke og livsstil kan ha innvirkning på hva du har vært eksponert for. Det er naturlig at dette kartlegges i sykehistorien for å kartlegge hva du har vært utsatt for tidligere og hvilken risiko du er utsatt for i dagens situasjon og i fremtiden.
En kartlegging av produkter og stoffer man omgir seg med kan være hensiktsmessig. For å forebygge nye plager blir målsetningen å finne og skille de man tåler fra de som må unngås.
Kontakteksem er sjeldent i småbarnsalderen, men fra skolealder sees en økt forekomst. Hull i ørene, piercing og bruk av uedelt metall mot huden har ført til en betydelig økning av kontaktallergi mot nikkel. Økning i bruk av parfymerte produkter fra tenårene bidrar til lavere debutalder for parfymeallergi.
For spedbarn er utslett i bleieområdet svært vanlig, men det er sjelden en indikasjon på kontaktallergi. Vær oppmerksom på god renslighet, velg vann som vaskemiddel framfor våtservietter og ikke la barnet gå med full eller fuktig bleie for lenge.
Testing og utredning
Dersom utredning hos lege peker mot at det er en hudallergi kan det bli aktuelt å kartlegge hvilke produkter eller stoffer du har vært i kontakt med. Målet er å se om det går an å peke ut noe som kan være årsaken til plagene dine.
Dersom du blir henvist videre for testing vil du antakelig få en eller flere prøver utført:
Prikktest: Testen består av en serie fortynnede allergenpreparater som skal prikkes inn i huden. En eventuell reaksjon oppstår i løpet av noen minutter og indikerer om du kan ha Type I-allergi overfor preparatet.
Lappetest: Testen består av en serie fortynnede kjemikalier i en lav konsentrasjon tapet fast til ryggen i lengre tid. Testen er egnet til å vise om en pasient er sensibilisert overfor et stoff med Type IV-allergi. Konsentrasjonen er satt så lavt at den ikke skal påføre pasienten kontaktallergi, men styrken på eventuelle reaksjoner måles etter en egen skår som går fra ingen reaksjon til sterk reaksjon. En erfaren hudlege vil kunne tolke resultatene i sammenheng med dine plager.
Blodprøve: En blodprøve kan blant annet måle spesifikk reaksjonen mot mistenkte allergener. Selv om verdiene overstiger referanseverdiene, påviser de ikke allergi. Testresultatet må ses i sammenheng med kliniske symptomer, og legen vil hjelpe deg med å tolke dette.