– Jeg var på restaurant og bestemte meg likevel for å spise opp biffmiddagen. Etterpå opplevde jeg en helt vanlig dag med hjertebank, elveblest og magekramper. Jeg innså at min tid med rødt kjøtt var over, sier Ekstrøm.
Hun vokste opp i utkanten av Moss og kan fortelle om stadige flåttbitt. Som 13-åring opplevde hun sitt første anafylaktiske sjokk.
– Jeg sto i skolegården og fikk en intens kløe under føttene. Bena mine hovnet opp. Jeg måtte ta av meg skoene og bli løftet inn i bilen.
Symptomene fortsatte med elveblest og et hovent ansikt. Ekstrøm ble hastet inn på legevakten, hvor hun fikk akuttbehandling og allergitabletter.
– Etter noen dager ble jeg bedre, men ingen forsto hva som utløste allergien. Jeg mistenker at jeg hadde kjøttallergi allerede da.
Flått kan føre til kjøttallergi
Kjøttallergi, på fagspråket alfa-gal-allergi, skiller seg ut fra andre allergier, både ved hvordan den utvikler seg, og fordi det er et karbohydrat som er utslagsgivende.
– Alfa-gal-allergi er den eneste karbohydratmedierte matallergien vi kjenner til. Ved annen matallergi er det som regel proteiner som er utslagsgivende, og symptomene oppstår vanligvis i løpet av få minutter. Kjøttallergi gir ofte forsinkede allergiske reaksjoner, ofte fra to til syv timer etter inntak, sier Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund.
Til forskjell fra andre allergier, oppstår ikke kjøttallergien ved inntak av kjøtt. Den oppstår som følge av et flåttbitt. Flåtten kan selv ha fått overført alfa-gal fra et dyr den tidligere har sugd blod av
– Karbohydratet alfa-gal finnes i noen flåttarter, henholdsvis skogsflått. Når vi blir bitt av flått kommer kroppen vår i kontakt med dette sukkermolekylet, sannsynligvis via bedøvelsesvæsken som flåtten bruker. Vi får altså sprøytet allergenet inn via huden.
Alfa-gal er i utgangspunktet ufarlig for mennesker, men immunforsvaret kan i noen tilfeller oppfatte det som en fiende og prøver dermed å beskytte kroppen ved å danne antistoffer. Ved neste kjøttmåltid, kan det oppstå en allergisk reaksjon.
Waage understreker at det kun omhandler kjøtt fra pattedyr, henholdsvis storfe, lam, svin og vilt. De går fint å spise fugl og fisk.
Antakeligvis underdiagnostisert
Både kjøttallergi i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse.
– Allergien ble oppdaget ved en tilfeldighet i USA rundt 2000-tallet, og i 2013 klarte svenske forskere å koble flåttbitt og kjøttallergi tettere sammen. Det er i dag beskrevet tilfeller av dette både i USA, Australia og Europa, sier Waage.
I Norge finnes det ingen offisielle tall på hvor mange som har kjøttallergi. I Norsk legemiddelhåndbok står det at tilstanden er lite kjent og derfor antakeligvis underdiagnostisert.
– Det vanligste symptomet er elveblest, men også symptomer som kvalme, magesmerter og diaré forekommer hyppig. I en svensk studie ble det rapportert at 45 prosent av deltakerne også hadde opplevd anafylaksi – allergisk sjokk, sier Waage.
Det er en sjelden, men alvorlig allergi.
Biff til frokost
For en kjøttelsker som Aina Ekstrøm, ble overgangen til det nye kosthold tøff.
– Jeg elsket rødt kjøtt. I perioder spiste jeg biff til frokost, ler hun og tilføyer at hun er glad hun fremdeles kan spise fugl og fisk.
Da Ekstrøm fikk diagnosen i 2016, startet et omfattende detektivarbeid på hvilke matvarer, medisiner, godterier og kremer som inneholder alfa-gal. Det som gjorde omstillingen mest vanskelig, var at tilstanden er lite kjent.
I dag ser hun på sin allergi som andre allergier.
– Folk er allergiske mot nøtter og skalldyr, det kan være livstruende for dem, slik kjøttallergi kan være for meg. Jeg kan ikke spise mat eller bruke produkter som inneholder alfa-gal.
Hvis uhellet er ute
Ekstrøm merker stor forskjell på helsa etter hun la om kostholdet. Hun er glad for at legene fant det ut til slutt.
– Jeg har det mye bedre, og jeg trenger ikke å dra på legevakten like ofte, sier hun med et smil.
Hun tar allergitabletter hver dag og er utstyrt med Epipen, en akuttbehandling mot anafylaktisk sjokk.
– Forhåpentligvis vil bevisstheten rundt kjøttallergi øke, i samfunnet og i helsevesenet generelt. På den måten kan folk fortere få hjelp hvis uhellet er ute, avslutter hun.
Greit å vite om kjøttallergi:
Det er en sjelden form for matallergi.
Diagnostiseres ved hjelp av sykdomshistorikk og blodprøve.
Kjøttallergikere kan få elveblest, angioødem, magesmerter eller anafylaksi.
Kan gi forsinkede allergiske symptomer som kan oppstå flere timer etter inntak.
Symptomene kommer ofte på kvelden eller nettene.
De fleste kjøttallergikere tåler inntak av melkeprodukter, i ubegrenset eller begrenset mengde.
Kjøttallergikere får ikke nødvendigvis allergisk reaksjon hver gang de spiser kjøtt.