Irritasjonseksem omtales medisinsk også som irritativt kontakteksem og toksisk kontakteksem. Omtrent 70-80 % av kontakteksemer er irritasjonseksem (irritativt kontakteksem) og omtrent 20-30 % er allergiske og er forårsaket av en kontaktallergi (allergisk kontakteksem). Kontakteksemene er svært like, og kan være forårsaket av hudirritasjon eller allergiske reaksjoner, men noen ganger av begge deler.
Hva forårsaker irritasjonseksem?
Irritasjonseksem forårsakes av kontakt med stoffer eller miljøfaktorer som er hudirriterende og som skader hudbarrieren fortere enn huden kan lege seg selv. Mennesker med atopisk dermatitt er mer utsatt enn andre for å utvikle irritasjonseksem, det samme gjelder for folk i utsatte yrkesgrupper.
Irritasjonseksem forekommer som oftest på hender etter gjentatt kontakt med hudirriterende stoffer eller medvirkende ytre faktorer/påvirkninger, men andre deler av kroppen kan også rammes. Miljøfaktorer av betydning kan være fysiske påvirkninger fra temperatur, fuktighet eller mekanisk påvirkning som medfører direkte irritasjon på hud.
Noen kilder i den privatlivets hverdag som kan gi irritasjonseksem er hudirritanter som vann, såper og hyppig bruk av desinfeksjonsmidler. I arbeidslivet er det kjemikalier som finnes i vaskemidler, løsemidler, håndtering av enkelte matvarer, syrer, alkaliske stoffer som kan påvirke eller bryte gjennom hudbarrieren. De kjemikalier og ytre påvirkninger man kan bli utsatt for i arbeidslivet er generelt sett sterkere enn det man har tilgang på eller oppsøker i det private liv.
Irritasjonseksem forekommer hyppigst hos enkelte yrkesgrupper som er utsatt for utstrakt bruk av stoffer som forårsaker hudirritasjon eller situasjoner der arbeidstakeren ikke benytter eller har tilgang på egnet verneutstyr. Irritasjonseksem kan også forekomme ved privat-/hobbybruk, men forbrukerartikler er underlagt strengere regler for innhold, slik at risikoen for hudreaksjoner er redusert.
Eksemet kan komme akutt eller gradvis avhengig av hvilken eksponering du har hatt og er som oftest avgrenset til det stedet som har vært eksponert. Svie og smerte er vanligere symptomer ved irritasjonseksem enn kløe.
Akutt irritasjonseksem forekommer der man er i kontakt med sterke kjemikalier som gir hurtige hudreaksjoner. Utslettet er gjerne veldefinert til kontaktpunktet som blir rødt, hovent og ofte med papler og blemmer. Et eksempel er kontakt med våt sement som er sterkt alkalisk. Får man sementsøl på klær (hansker, bukser osv.) som blir liggende an mot hud vil dette kunne gi etseskader og eksem. Tilsvarende kan skje ved kontakt med smøre- og løsemidler man finner i for eksempel verkstedarbeid og i håndverksyrker.
Kronisk irritasjonseksem forekommer der huden har vært i kontakt med stoffer som har skadet hudbarrieren og/eller irritert huden over tid. Dette gjelder for en lang rekke stoffer, og vaskemidler og løsemidler er blant de som over tid kan gi eksem. I starten blir huden tørr og sprukken. Utvikler seg over tid til betennelse med rødhet og kløe. Etter hvert kan huden blir fortykket. Renholdere er et eksempel på en yrkesgruppe som kan være utsatt for langvarige belastninger med hudavfettende stoffer.
Noen risikofaktorer for utvikling av irritasjonseksem:
• Tilhøre en utsatt yrkesgruppe.
• Manglende eller utilstrekkelig opplæring i eller bruk av egnet verneutstyr.
• Direkte kontakt med sterke rengjøringsmidler og/eller langvarig bruk av rengjøringsmidler.
• Hyppig og/eller langvarig håndspriting/-desinfeksjon uten tilførsel av ekstra fuktighet. Kan skade hudbarrieren og gjøre deg mer utsatt for håndeksem.
• «Vått arbeid» som følge av utstrakt og langvarig bruk av engangshansker.
• Direkte og utstrakt kontakt med løsemidler, smøreoljer, lakktynnere og andre sterke kjemikalier man benytter i verkstedssammenheng.
• Atopisk sykdom
Helsearbeidere og andre arbeidstakere innen renhold, matproduksjon og lignende med utstrakt bruk av engangshansker over lengre tid er utsatt for irritasjonseksem på hendene som følge av såkalt vått arbeide. Dette medfører at huden er tildekket og fuktig over tid. Enkelte er svært sensitive for dette, og det kan være utfordrende å avgjøre om eksem som oppstår skyldes vått arbeide eller allergisk kontakteksem overfor hanskene. Tidlige varseltegn på irritasjonseksem på hendene kan være begynnende eksem ved fingerrøttene. Spesielt uttalt hos personer som arbeider med fuktige hender over tid.
Diagnose av irritasjonseksem
Det kan være utfordrende å skille forskjellige typer kontakteksem fra hverandre. Utredningen og pasienthistorien din vil avgjøre om stoffet som forårsaker eksemet er allergifremkallende eller hudirriterende.
Diagnose settes av legen din på bakgrunn av pasienthistorien din og kliniske funn. I forkant av konsultasjonen kan det være hensiktsmessig å notere ned hva du har vært i kontakt med og eventuelt ta med bilder av eksemet (dersom det var verre før konsultasjonen) til legen som skal vurdere deg. Det kan hende at du henvises videre til spesialist for å avklare om eksemet er irritativt eller om det er forårsaket av allergisk reaksjon (lappetest/epikutantest).
Differensialdiagnoser for irritasjonseksem kan være allergisk kontakteksem (som også kan være samtidig forekommende), atopisk håndeksem og psoriasis.
Behandling av irritasjonseksem
Forebygging vil langsiktig dreie seg om å identifisere og fjerne det som forårsaker eksemet og kortsiktig om å få kontroll på eksem som er i utbrudd eller oppbluss.
Irritasjonseksem behandles som eksem. Målet med behandlingen er å normalisere huden ved å dempe betennelse og gjenopprette hudbarrieren. Irritasjonseksem kan over tid ha komplikasjoner som hudfortykkelse, arrdannelse og sekundærinfeksjoner i huden. Legen kan foreskrive en behandling til deg med glucokortikoider.
Ved kroniske terapiresistente dermatitter kan man trenge behandling med immundempende medikamenter som er en behandling som gis av spesialisthelsetjenesten.
Stoffet eller årsaken som utløser eksemet må elimineres eller i så stor grad reduseres at eksemet ikke trigges eller blusser opp igjen. Forebygging av nye oppbluss av eksemet kan kreve tilrettelegging av arbeidsoppgaver, opplæring i korrekt bruk av verneutstyr eller substitusjon av personlige produkter.