1. Hva er astma?
Astma er en kronisk lungesykdom som er preget av en vedvarende betennelses -eller irritasjonstilstand i luftveiene(bronkiene). Dette fører til økt følsomhet/overfølsomhet i luftveiene som vil gi varierende symptomer som hoste, tungt pust, pipelyder i pusten, hyppige luftveisinfeksjoner, dårlig søvn og nedsatt aktivitet. Astmadiagnosen varierer fra mild til svært alvorlig og man vil oppleve gode og dårlige perioder med sin astma. Astma fører til at luftveiene blir tettere og det kan skyldes tre forskjellige faktorer. Ved et astmaanfall kan alle tre faktorene være til stede.
- Krampe i musklene rundt bronkiene som fører til at det blir trangere fordi det strammer seg.
- Hevelse i bronkienes slimhinner, som fører til fortykket bronkieslimhinne og gjør at det blir mindre plass.
- Økt slimproduksjon i bronkiene, som gjør at man hoster og føler seg tett i pusten.
2. Kan barnet mitt vokse av seg astmaen?
JA! Den infeksjonsutløste astmaen i spedbarns- og småbarnsalderen har en god prognose. Det vil si at de fleste barna er betydelig bedret eller friske i løpet av fire-fem års alder. Noe annerledes er det med barna som får en astmadiagnose senere i barneårene. Her er det ofte allergiske/atopiske komponenter med i sykdomsbildet som for eksempel pollenallergi eller dyrehårsallergi. Jo lettere barnet er plaget med sin astma, desto større sjanse er det for at astmaplagene er borte eller har blitt betraktelig bedre når puberteten er passert.
3. Er det forskjell på allergisk astma og astma uten allergi?
JA! Allergisk astma, kan også kalles atopisk astma og det er den vanligste typen astma hos eldre barn og ungdom. Hvis barnet har en allergisk astma, betyr det at immunforsvaret overreagerer på stoffer(allergener) som egentlig ikke er farlige, for eksempel pelsdyr, pollen, midd eller visse næringsmidler. Når barnet kommer i kontakt med stoffene de ikke tåler, kan det i tillegg til allergiske reaksjoner som rennende og kløende øyne/nese og nysing føre til store plager i luftveiene som gir astma. Det betyr at barnet i tillegg til astmabehandlingen kan ha behov for behandling mot allergiplagene fra nese/øyne for å bli kvitt symptomene. En slik allergi kalles Allergisk rhinitt og det er en betennelse i nesens slimhinner som fører til symptomer som rennende nese, tett nese, nysing og kløe samt øyne som kan hovne opp, renne og klø. Så mange som 80 prosent av alle med astma kan ha høysnue i tillegg, og mange med høysnue kan ha en udiagnostisert astma.
En Ikke-allergisk astma er klart vanligst hos spedbarn og småbarn som får astmasymptomer i forbindelse med luftveisinfeksjoner. RS-infeksjoner er den vanligste virusinfeksjonen som rammer småbarn (0-3) om vinteren. Noen barn kan bli veldig dårlige av denne infeksjonen og utvikler i løpet av svært kort tid en infeksjon i de nedre luftveier som kan føre til alvorlig pustebesvær med mye slim/hoste og astmatisk pust som hveser/piper. Det er ikke uvanlig at små barn med RS virus må legges inn på sykehus for behandling av pusten. For mange av disse barna vedvarer de astmatiske symptomene og barnet får ofte hyppige luftveisinfeksjoner grunnet overfølsomhet i luftveiene. Dersom barnet har to-tre slike luftveisinfeksjoner med astmatiske perioder i løpet av et års tid, behandles gjerne barna for en astma med faste medisiner. En del undersøkelser kan tyde på at spesielt disponerte barn som får RS-infeksjon i spedbarnsalder har en tendens til å få vedvarende astmasykdom senere i livet.
Uansett om barnet har en allergisk astma eller infeksjonsutløst astma, så er det viktig å være bevisst på at en astmatiker generelt kan bli dårlig av andre faktorer/triggere som kulde, fysisk aktivitet, tobakksrøyk, forurensing og virusinfeksjoner/forkjølelse. Dette er fordi luftveiene er overfølsomme og tåler mindre påkjenning.
4. Hvem skal vi henvende oss til når vi har mistanke om at barnet har fått astma?
Helt klart først til fastlegen. Har legen interesse for, og erfaring med, barneastma, vil vedkommende sikkert komme langt på vei når det gjelder både diagnose og behandling. Svært ofte blir barnet likevel henvist videre til barnelege/spesialist/allergolog for videre vurderinger og oppfølging.
5. Er det vanskelig å stille diagnosen astma?
Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. For å stille en astmadiagnose hos barn under 6 år, er kartlegging av sykehistorie, symptomer og plager det viktigste grunnlaget for legen. Dette er spesielt viktig for de minste barna, som er for små til å ta lungefunksjonstester(spirometri).
Særlig i spedbarns- og småbarnsalderen (0-5 år) kan det være vanskelig å stille en astma diagnose. Når et lite barn har vært astmatisk i forbindelse med en infeksjon mer enn to/tre ganger, pleier man gjerne å behandle barnet for en astmadiagnose. Det er også viktig at legen lytter til de foresatte som kan beskrive barnets symptomer, da gjerne med tanke på disse spørsmålene:
- Er barnet mer sliten/irritabelt enn normalt?
- Orker barnet å delta i leken/fysisk aktivitet?
- Har barnet dårlig matlyst?
- Endrer symptomer seg etter årstid/sted?
- Hoster barnet mye? På dagen/natten?
- Er barnet ofte for syk/slapp til å være i barnehagen?
Når barna blir større, støtter legen seg fortsatt til de kliniske funnene og sykehistorien, men også til lungefunksjonsmåling i form av spirometri. For barn over 6 år kan man benytte lungefunksjonstest hos legen for å stille diagnosen.
Spirometri er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen og på denne måten stille en astmadiagnose. Spirometrimåling utføres ved at barnet blåser inn i et apparat som måler mengde luft/lungevolum og strømningshastigheten på luften som pustes ut (flow). Testen gjennomføres først uten astmamedisin og deretter med astmamedisin. På denne måten kan legen få en indikasjon på barnets lungefunksjon.
6. Er det farlig å gi barnet kortison (steroider)?
Enkelte er skeptiske til å bruke legemidler med kortison, blant annet på grunn av frykt for alvorlige bivirkninger. Dette er et problem som fører til at noen barn, unge og voksne har unødvendig store plager på grunn av for dårlig behandling av sin astma. Inhalasjons-kortison er "hjørnestenen" i behandlingen av astma og er det som forebygger selve inflammasjonen/betennelsen i luftveiene. Kortison, også kalt kortikosteroider/steroider, er stoffer som virker dempende på immunforsvaret og betennelsesreaksjoner, altså betennelsesdempende. Det kan derfor brukes i behandling av sykdommer som astma, allergi og eksem. Kortison finnes i mange former, blant annet sprøyter, kremer, nesespray, inhalasjon og tabletter. Når disse medisinene brukes på riktig måte, med korrekt dose er de både effektive og trygge, og kan gi økt livskvalitet og bedre kontroll på symptomene.
Kortison til inhalasjon hemmer ikke veksten hos barn ved anbefalte doser!
Kortison til inhalasjon er selve grunnsmøringen i astmabehandlingen og finnes som inhalasjonsspray, inhalasjonspulver eller som væske til bruk i forstøver. Inhalasjon betyr at du puster inn medisinen slik at den kommer ned i luftveiene og på denne måten påvirker kortison kun lokalt i luftveiene/lungene der betennelsen er. Husk alltid å skylle munnen etter at medisinen er tatt- slik forhindres soppinfeksjon i munnen!
Kortison i tablettform er veldig sjeldent nødvendig hos barn. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke denne behandlingen hos barn eldre enn fem år, dersom astmaen er veldig dårlig kontrollert og barnet er alvorlig sykt. Kortison i tablettform ved behandling av astma krever et strengere behandlingsforløp og man skal derfor alltid ha en opptrapping/nedtrappingsplan i samråd med legen.
Hvis du er skeptisk til kortison er det viktig å tenke på at det er all grunn til å understreke at dårlig behandlet astma er en mye større helserisiko for barna enn den behandlingen man nå har å by på.
7. Når barnet mitt blir akutt sykt; når skal jeg øke dosene og når skal jeg kontakte lege?
Målet med astmabehandlingen er at barnet skal kunne leve så normalt som mulig, uten mange symptomer og plager i hverdagen. Barn med astma og deres foresatte skal få både skriftlig og muntlig orientering (behandlingsskjema) som forteller hva du skal gjøre ved akutt forverring av astmaen. Astmabehandlingen er individuell og derfor vanskelig å si noe generelt om i denne sammenhengen. Ikke minst fordi en akutt forverring kan være alt fra ganske harmløst til svært alvorlig. Hvis behandlingsskjema følges og forventet bedring ikke skjer, bør du alltid kontakte lege. Dersom barnet ikke har et behandlingsskjema, bør dette etterspørres av behandlende lege. Kontakt alltid lege/legevakt dersom barnet virker veldig medtatt eller sliter med å puste.
8. Hvordan vet jeg om barnet mitt har et astmaanfall?
Et astmaanfall kan utvikles raskt/akutt eller det kan utvikles sakte over tid/flere dager. Alvorlighetsgraden av astmaanfallet defineres ut ifra symptomene barnet opplever og hvor raskt de oppstår. Et astmaanfall blir trigget av noe og det kan for eksempel være: Luftveissykdom/forkjølelse, allergi (dyr/pollen/annet), dårlig luftkvalitet/store værforandringer utendørs, dårlig inneklima (i bolig/barnehage/skole), kulde, høy fysisk aktivitet.
Symptomer ved et astmaanfall kan være:
- Pusten forandre seg. Den kan bli raskere, ut-pusten kan bli forlenget og/eller barnet kan bruke ekstra muskler for å puste. Dette ser man ved at magen/overkroppen trekkes inn og ut og at skuldrene trekkes opp.
- Hoste: Det er et tegn på økende irritasjon i luftveiene. Ofte er hosten tørr og hard i starten, spesielt om natten og ved anstrengelse.
- Aktivitet: Barnet orker mindre eller trekker seg vekk fra aktivitet, og blir fortere sliten enn ellers.
- Atferdsendringer: Barnet kan bli urolig, sint, klengete, stille og innesluttet, gråter lett og ha endret søvnmønster.
- Klage på smerter eller ubehag: Barn under 6 år kan ha vanskelig for å angi om ubehaget kommer fra luftveiene, og kan i stedet angi ubehag fra magen, hodet, halsen og lignende.
- Hudfarge: Barnet kan være blekt i ansiktet og ha mørke ringer under øynene, grunnet dårligere søvn og slapphet/lite næring. OBS, tørre bleier kan være tegn på dehydrering.
Astmaanfall kan være milde, alvorlige eller svært alvorlige og de kan vare fra noen få minutter til flere timer/dager. Som regel går anfallet over etter behandling med anfallsmedisin som legen har forskrevet. Dersom barnet ikke har særlig effekt av medisinen og blir veldig medtatt med slapphet og dårlig allmenntilstand og/eller dersom barnet sliter veldig med å puste (man kan se inndragninger mellom ribbeina eller at barnet blir blå på leppene), så anbefales det at man tar kontakt med lege/legevakt for å få hjelp og bedre situasjonen. Dersom du føler deg utrygg, anbefales det alltid å oppsøke hjelp!
9. Barnet vårt har fått astma, må vi kvitte oss med hunden vår?
Dette er ikke noen lett problemstilling!! Svaret blir i hvert fall ikke entydig.
Ved påvist allergi mot pelsdyr bør første forbyggende råd være å ikke skaffe seg kjæledyr/eller kvitte seg med dyret dersom man allerede har ett. Dersom barnet har astma, men ingen påvist allergi mot dyr så er situasjonen annerledes. Tilhører barnet risikogruppen, det vil si dersom mor eller far eller begge foreldrene har allergi, bør man også være tilbakeholden med å skaffe seg hund eller katt, da barnet kan ha arvelige faktorer for å utvikle allergi. Alle råd rundt dyreanskaffelse må behandles individuelt, da det ofte er mange aspekter i slike saker. Du kan også diskutere dette med behandlende lege.
10. Hvordan påvirker lek og fysisk aktivitet barnets astma?
Målet med all behandling av astma hos barn er at barnet skal være i stand til å delta i det aller meste av lek og fysiske aktiviteter sammen med andre barn. Dette utvikler en god selvfølelse og egenverdi som er bra for alle, uansett om de i utgangspunktet har et funksjonsproblem eller ikke. For å kunne delta på aktivitet som andre barn, er en optimalisert grunnbehandling av astmaen det viktigste. Noen må i tillegg til faste medisiner bruke anfallsmedisin som for eksempel Ventoline før trening. Denne medisinen åpner luftveiene og bør tas ca. 20-30 min før aktivitet, dersom det er behov.
Enkelte triggere som sterk kulde (det er svært individuelt hva man tåler), forurenset luft og mye pollen i luften kan gjøre det ekstra utfordrende å drive med fysisk aktivitet når man har astma og i noen tilfeller fører det til at barnet må avstå fra aktiviteten.
Svømming er et bra aktivitetsalternativ for astmatikere, men det kan også gi problemer for enkelte med lav toleranse for klordamp i svømmehaller.