Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollenvarsel

Erstatning av allergener i kosten

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
For å ha et fullverdig kosthold og å holde seg frisk gjennom hele livet, er det viktig å få nok av alle næringsstoffene. Å kutte ut store matvaregrupper fra kosten kan gi praktiske utfordringer, men også gi ernæringsmessige konsekvenser, med mindre man er bevisst på hva matvaren inneholder og erstattes med.

Her gir vi deg en oversikt over hva det er viktig å tenke på, når noen av de vanligste matvarene må utelukkes fra kosten.

Forskjellig kosthold ved allergi og intoleranse

En allergi er en reaksjon fra immunforsvaret på proteiner i maten. Ved påvist matvareallergi, er den eneste behandlingen å utelukke den matvaren man reagerer på, fullstendig fra kostholdet. Ved ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser) er ikke immunforsvaret innblandet og reaksjonene som oppleves er ikke farlige, men ofte ubehagelige. Ved intoleranser handler reaksjonene i større grad om toleransenivå og mengder. Det er ofte ikke nødvendig å utelukke matvaren man reagerer på fullstendig, det kan være nok å være bevisst på mengdene.  

Barn på diett

Forskning viser at unødvendig mange barn går på strenge dietter. Små barn rammes hyppigst av allergi. I og med at de små barna spiser relativt små mengder, men har et høyt behov for energi, protein og næringsstoffer i forhold til kroppsstørrelse, må kvaliteten på kostholdet være god for å sikre god vekst og utvikling. Det er derfor viktig at man får kyndig og god oppfølging med fokus på ernæring ved etablerte matallergier.

Matallergier kalles ofte for barneallergier. Det er fordi man kan vokse av seg deler av eller hele allergien. Det er viktig at barnet følges med jevnlige kontroller av barnelegen. Legen skal følge opp med grundig sykehistorie og blodprøver. Dersom det er indikasjoner for at barnet er i ferd med å utvikle toleranse, kan det være hensiktsmessig med kostprovokasjon. Det er også viktig å få en ordentlig utredning av barnet fra første stund og å søke hjelp om hvordan man kan tilrettelegge barnets kosthold, slik at alle behov blir dekket.

Erstatning av melk i kostholdet

Melkeproteinallergi er den hyppigste allergiformen hos små barn, men de fleste vokser den av seg igjen i løpet av førskolealder. Ved stilt allergidiagnose, skal all melk og melkeprodukter utelukkes fra kostholdet. Det er svært stor likhet mellom kumelk og melk fra andre pattedyr (f.eks geitemelk); og risikoen for allergisk reaksjon ved inntak av slik melk er dermed svært stor dersom man har påvist allergi mot kumelk. Det er derfor ikke anbefalt å benytte produkter fra verken økologiske kyr, geit, sau, moskus, hest, kamel eller andre pattedyr.

Trenger vi kumelkprodukter i det hele tatt?

Melk og melkeprodukter er den største kilden vi har til kalsium og jod i det norske kostholdet. Dette er samtidig næringsstoffer som finnes i få andre matvarer.Hos barn er melkeprodukter også en viktig kilde til energi og proteiner. Dette innebærer at eliminasjon av melkeprotein gir økt risiko for at det blir for lavt inntak av disse næringsstoffene. Det er derfor spesielt viktig å tenke på hva melken erstattes med.

Amming og melkeproteinallergi

Dersom det viser seg at spedbarnet ikke tåler melkeprotein, kan man fremdeles amme barnet dersom mor står på melkefri diett. Når en ammende mor skal stå på melkefri diett, er det viktig at hun tar noen hensyn. Man har økt behov for energi, næringsstoffer og protein når man ammer, og mange nybakte mødre kan oppleve at det blir vanskelig å imøtekomme egne behov når man i tillegg skal ha omsorg for babyen sin. Her er noen tips til hvordan man på en enkel måte kan passe litt på seg selv:

  • Finn en melkeerstatning som er beriket med kalsium, B-vitaminer og gjerne jod som du liker. Soya- og havrebaserte drikker har bedre proteinkvalitet sammenliknet med risdrikk. Denne bør brukes over kornblandinger, i havregrøten, i matlaging, i kaffen eller i smoothien. 
  • Det finnes mange plantebaserte erstatningsprodukter på markedet; f.eks yoghurterstatninger, vaniljesauser, iskremer, fløteerstatninger, syrnede rømmeerstatninger samt produkter som egner seg til steaming eller som kan piskes. 
  • Bruk melkefri margarin under pålegg, og berik gjerne salater og pasta med en spiseskje god olje.
  • Dersom melkeerstatningen ikke inneholder jod, er det viktig at mor bruker et rent jodtilskudd. Dersom det ikke benyttes beriket plantedrikk av betydning i kostholdet, bør tilskuddet i tillegg inneholde kalsium 

Morsmelkserstatning til barn med melkeproteinallergi

Barn med melkeproteinallergi kan få morsmelkserstatning beregnet på melkeproteinallergikere (hydrolysat) på blå resept frem til fylte 10 år. Det er anbefalt at små barn med melkeproteinallergi bruker et slikt hydrolysat frem til fylte 3 år, dersom det ikke har vokst av seg allergien sin i løpet av denne tiden. Hydrolysatet kjøpes på apotek og inneholder alle næringsstoffene barnet ditt har behov for.

Det finnes i tillegg flere spesialprodukter beregnet på melkeproteinallergikere - snakk med behandleren som følger barnets vekst og ernæringsstatus. Større barn og voksne kan kompensere med å spise andre matvarer som inneholder kalsium og jod.

Kalsium er blant annet viktig for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Grønne bladgrønnsaker, brokkoli, tofu, sesamfrø og mandler er eksempler på andre matvarer som inneholder kalsium. Det finnes også plantedrikker og produkter av disse som er beriket med kalsium (husk at dette ikke gjelder alle), slik som enkelte havre-, ris-, mandel-, og soyadrikker. Vær oppmerksom på at risdrikk ikke anbefales til barn under 6 år. Er du i tvil om du likevel får i deg nok kalsim kan det være lurt å vurdere behovet for kalsiumtilskudd i samråd med lege.  

Ny forskning viser at mangel på jod igjen har blitt et problem i befolkningen. Jodmangel kan ha konsekvenser for både stoffskiftet vårt og utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet hos små barn. Jod finnes også i fisk og sjømat, spesielt hvit fisk. Det er også litt jod i egg, samt i jodberiket salt. Problemet er at vi ofte ikke spiser nok hvit fisk til at vi klarer å dekke jodbehovet vårt, samt at de andre matvarene monner for lite alene. Produkter av tang og tare kan inneholde veldig mye jod, så disse må brukes med forsiktighet. Spesielt gravide, ammende og små barn bør passe ekstra godt på jodinntaket, så også her kan det være lurt å diskutere behovet for kosttilskudd med legen hvis meieriprodukter må utelates. Vær oppmerksom på at det er svært få plantedrikker som er jodberiket.

Du kan teste jodinntaket ditt med denne jodkalkulatoren, utviklet av Opplysningskontoret for meieriprodukter, Melk.no. Det kan gi deg en pekepinn på om du får nok jod. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse kan men bruke laktosereduserte- og laktosefrie produkter. Det er individuelt hvor mye laktoseholdig melk man tåler, og de aller fleste tåler noe. Dersom melk inngår som ingrediens som er listet langt ned på ingredienslisten, er det større sannsynlighet for at man kan spise maten uten reaksjon. Yoghurt og andre syrnede produkter tåles ofte bedre, fordi melkesyrebakteriene bidrar til nedbrytning av laktose. Faste gule oster og lagrede myke oster (eks Brie og Camembert) er naturlig fri for laktose. På apoteket kan man også kjøpe tilskudd av laktase som bidrar til å forbedre nedbrytningen av laktose, og kan 

Les mer om melkeproteinallergi og laktoseintoleranser her >>

Erstatning av glutenholdige produkter i kosten

Gluten finnes i noen av de vanligste korntypene våre slik som hvete, spelt, rug, bygg og triticale. Vi finner også gluten i kornprodukter som er basert på disse kornslagene; brød, frokostblandinger, knekkebrød, pasta, kaker, kjeks og lignende. Vær også oppmerksom på at glutenholdig korn brukes i tørrvarer som supper, sauser og andre blandingsprodukter. Et glutenfritt kosthold innebærer å utelukke alle disse korn- og kornproduktene fra kostholdet.

Korn er en viktig kilde til kostfiber, jern, B-vitaminer og mineraler. Om lag halvparten av fiberinntaket vårt kommer fra kornbaserte produkter. Resten får vi fra frukt, bær, grønnsaker og poteter. Fiber bidrar til god tarmfunksjon, økt metthetsfølelse, et mer stabilt blodsukker og det kan ha gunstig effekt på kolesterolet. Det er derfor viktig å sikre inntaket av fiber fra andre kilder når de glutenholdige produktene må utelates. 

Vi har heldigvis en del glutenfrie kornslag, slik som hirse, teff, amarant, bokhvete, glutenfri havre og quinoa. De inneholder også fiber og kan fungere som erstatning for de glutenholdige kornsortene. Også ris, mais, kikerter og mandler/nøtter kan males til mel og brukes som erstatning for glutenholdige kornslag. Baker du ditt eget brød eller knekkebrød eller lager din egen frokostblanding, kan du også bruke forskjellige typer nøtter og frø eller et fibertilskudd (fiberhusk) for å sikre fiberinntaket. På internett fins det mange spennende oppskrifter, tips og råd til hvordan man lykkes med glutenfri bakst.   

I de aller fleste dagligvarene får man i dag tilbud om glutenfrie spesialprodukter. Noen av disse produktene er er stivelsesbaserte og de har et høyt sukkerinnhold, lavt jerninnhold og inneholder lite fiber. Dette kan være en utfordring for diabetikere. Les derfor innholdsfortegnelsen på glutenfrie produkter nøye, og velg de med høyt innhold av kostfiber.  

Rene råvarer som fisk, fugl, kjøtt, melk, egg, frukt og bær, grønnsaker, poteter og belgvekster kan man spise så mye man vil av.

Les mer om cøliaki og hveteallergi her >>

Erstatning av soya i kosten

Soya er den beste vegetabilske kilden vi har til proteiner. I og med at vi har mange andre gode proteinkilder, slik som melk, egg, kylling, fisk og kjøtt har det ofte ingen direkte ernæringsmessig betydning å kutte ut soya. Unntaket er for multiallergikere (eks allergi mot melk og soya), vegetarianere og veganere, hvor soya ofte er en av hovedkildene til proteiner. 

Soyaprotein brukes derimot i en rekke ferdigprodukter, slik som enkelte farseprodukter av kjøtt og fisk, hamburgerbrød, pizza og vegetariske retter. Soyaallergi kan derfor ha en praktisk betydning, da det kan være utfordrende å sette seg inn i hvilke produkter som inneholder soya og ikke. Det er viktig å lese ingredienslistene nøye og velge de uten soya. Produktene inneholder soya hvis en av følgene betegnelser er oppgitt i ingredienslisten: soyamel, miso, temphe, soyadrikk, soyabønner, tofu, vegetabilsk protein og soyasaus. Vær også oppmerksom på at soyabønner (edamamebønner) brukes i enkelte ferdigretter.

Soyalecitin (E-322), soyaolje og hydrolysert vegetabilsk protein er produsert slik at proteinet er fjernet og kan brukes av de aller fleste soyaallergikere. Her finnes det også andre alternativer, som raps-, solsikke-, og olivenolje som kan erstatte soyaoljen.

Les mer om allergi mot soya her >>

Erstatning av egg i kostholdet

Både eggeplommen og eggehviten inneholder proteiner og kan forårsake allergi. I noen tilfeller kan de med eggeallergi tåle egg som har vært varmebehandlet, fordi proteinstrukturen er endret.

Å utelukke egg fra kostholdet har ingen stor ernæringsmessig betydning, så lenge andre proteinkilder er inkludert. Men, det kan være en praktisk utfordring, da egg er en alminnelig ingrediens i mat. Egg brukes ofte i pasta, majones, remulade, kjeks, kaker, bakverk, panerte varer, sauser, dressinger, paier og lignende. Det er derfor også her viktig å lese ingredienslisten nøye. Egg i maten kan være merket som eggehvite, eggeplomme og eggepulver. Av og til kan man også finne betegnelsen ovalalbumin eller E 1105 lysosym av egg, et stoff som brukes som konserveringsmiddel i enkelte lagrede oster.

Hva egg kan erstattes med er litt avhengig av hvilket produkt det gjelder. Egg har ofte betydning for et godt bakverk, da egg har godt bindeevne og bidrar til heving. Her er noen forslag til eggerstatning i matlagingen:

  • Eggeerstatning (eks "No Egg" eller "Egg replacer") eller å øke mengden bakepulver.
  • Linfrøavkok. 1 egg = 1 ss linfrø + 3 ss vann. Dette kokes i 5 min. Man vil se at man får en masse som ligner på eggehvite. Dette siles gjennom en sil, og tilsettes i bakverket. Bidrar til at bakverket henger bedre sammen. Noen liker å bruke kikertlake. 
  • Yoghurt og yoghurterstatninger basert på soya eller havre har også bidnende egenskaper. Dersom man i tillegg ønsker luftigere bakverk, kan man bruke natron.
  • 0,5-1 stk moden banan kan erstatte 1 egg. Husk at banan setter smak og sødme, og egner seg kanskje best i søte bakverk eller pannekaker.
  • Majones og remulade kan eksempelvis byttes med smør/kryddersmør, eller oljebaserte dressinger. 

Les mer om allergi mot egg her >>

Erstatning av fisk i kostholdet 

Fiskeallergi er ikke en veldig vanlig allergi, men det kan være en meget alvorlig allergi. Det er vanligst å reagere på fisk fra torskefamilien, men noen kan også reagere kun på fet fisk. Om lag halvparten av fiskeallergikere vil reagerer på alle typer fisk, både hvit og rød. Ved påvist allergi, må man også utelate alle produkter som er laget på den fisken man reagerer på. Vær oppmerksom på at det kan finnes fisk i produkter man ikke alltid forventer det skal være. Eksempler er leverpostei som kan inneholde ansjos eller krabbesalat som kan inneholde fisk. Oystersaus eller fiskesaus fremstilles også av blant annet fisk, og brukes ofte i asiatiske retter. Vær også bevisst på at de allergifremkallende proteinene i fisk er meget varmestabile, noe som betyr at de ikke forsvinner under steking eller koking.

Fet fisk som laks, ørret og makrell er vår hovedkilde vår til omega 3 og vitamin D. Omega 3 har en rekke viktig oppgaver i kroppen vår og er blant annet nødvendig for at cellene våre skal fungere optimalt. Alternative kilder til omega 3 er valnøtter, gresskarfrø, raps-, linfrø-, og soyaolje. Disse kildene kan ikke erstatte fisk i praksis, men det kan bidra med viktige fettsyrer. Vitamin D er viktig for immunforsvaret vårt og for å sikre opptak av kalsium fra tarmen. På den måten virker vitamin D også inn på beinhelsa vår. I tillegg til fet fisk får vi vitamin D fra solen.

I Norge er mangel på omega 3 og vitamin D utbredt blant alle, også de som ikke er allergisk mot fisk. Det er derfor svært sannsynlig at fiskeallergikere har behov for omega 3 tilskudd (tran) året rundt. Fiskeallergikere tåler som oftest tran fordi den er godt renset for protein. Velg gjerne ett tilskudd som også inneholder vitamin D. Tilskudd av vitamin D bør om ikke annet tas i alle måneder som slutter på r, altså fra september til februar. Det er da vi får minst sol på kroppen. For de som reagerer på tran er selolje og krillolje et alternativ. 

Hvit fisk er sammen med melk og meieriprodukter den viktigste kilden vi har til jod i Norge. Du kan lese mer om jod i avsnittet om melk i kostholdet. Hvis fisk må utelates fra kostholdet, kan det være nødvendig med tilskudd av jod. Diskuter gjerne behovet ditt med lege.

Det er ingen sammenheng mellom fiskeallergi og allergi mot skalldyr. 

Les mer om allergi mot fisk og skalldyr her >>

Erstatning av nøtter i kostholdet

Å utelate nøtter, mandler eller peanøtter fra kostholdet har ingen ernæringsmessig betydning. Vær oppmerksom på at nøtter kan være tilsatt i matvarer man vanligvis ikke tror er nøtteholdige, som brød, krokan, salat, gryteretter og pesto.

Lager du maten selv kan du fint bruke vanlige oppskrifter og utelate nøttene, eller bytte de ut med for eksempel kjerner eller frø.

Les mer om allergi mot nøtter her >>

Spor av...

En del matvarer er merket med "kan inneholde spor av". Dette betyr ikke at produktet er tilsatt det aktuelle allergenet som en ingrediens men at det under produksjon kan ha kommet rester av uønskede allergener over i produktet.

De aller fleste med allergi tåler en slik spormengde og kan spise produkter merket med "kan inneholde spor av". Den enkelte må i samråd med sin lege finne ut om allergien er så alvorlig at de skal unngå spormengder.

Innholdet er sist revidert august 2017.