Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Erstatning av allergener i kosten

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
For å ha et fullverdig kosthold og å holde seg frisk gjennom hele livet, er det viktig å få nok av alle næringsstoffene. Å kutte ut store matvaregrupper fra kosten kan gi praktiske utfordringer, men også gi ernæringsmessige konsekvenser, med mindre man er bevisst på hva matvaren inneholder og erstattes med.

Her gir vi deg en oversikt over hva det er viktig å tenke på, når noen av de vanligste matvarene må utelukkes fra kosten.

Forskjellig kosthold ved allergi og intoleranse

En allergi er en reaksjon fra immunforsvaret på proteiner i maten. Ved påvist matvareallergi, er den eneste behandlingen å utelukke den matvaren man reagerer på, fullstendig fra kostholdet. Ved ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser) er ikke immunforsvaret innblandet og reaksjonene som oppleves er ikke farlige, men ofte ubehagelige. Ved intoleranser handler reaksjonene i større grad om toleransenivå og mengder. Det er ofte ikke nødvendig å utelukke matvaren man reagerer på fullstendig, det kan være nok å være bevisst på mengdene.  

Barn på diett

Forskning viser at unødvendig mange barn går på strenge dietter. Dette kan gi konsekvenser både for vekst og utvikling, men det kan også være sosialt hemmende. Små barn rammes hyppigst av allergi, men de fleste barn vokser av seg allergien i barndommen, og det er derfor viktig å teste barnet jevnlig. Den eneste måten å finne ut om barnet fortsatt er allergisk eller har vokst fra seg allergien, er å gi små mengder mat å se om barnet reagerer, gjerne i samråd med lege. Det er også viktig å få en ordentlig utredning av barnet fra første stund og å søke hjelp om hvordan man kan tilrettelegge barnets kosthold, slik at alle behov blir dekt.

Erstatning av melk i kostholdet

Melkeproteinallergi er den hyppigste allergiformen hos små barn, men de fleste vokser den av seg igjen innen fylte 4 år. Ved stilt allergidiagnose, skal alle melk og melkeprodukter utelukkes fra kostholdet.

Melk og melkeprodukter er den største kilden vi har til kalsium og jod i det norske kostholdet. Dette er samtidig næringsstoffer som finnes i få andre matvarer. Hos barn er melkeprodukter også en viktig kilde til energi og proteiner. Det vil si at det fort er enkelt å få for lite av disse næringsstoffene hvis man må utelukke melk og meieriprodukter. Det er derfor spesielt viktig å tenke på hva melken erstattes med.

For barn med melkeallergi er det vanlig å anbefale allergivennlig melkeerstatning frem til tre års alder. Barn kan få melkeerstatning på blå resept frem til fylte 10 år. Melkeerstatning kjøpes på apotek og inneholder alle næringsstoffene barnet ditt har behov for. Større barn og voksne kan kompensere med å spise andre matvarer som inneholder kalsium og jod.

Kalsium er blant annet viktig for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Grønne bladgrønnsaker, brokkoli, tofu, sesamfrø og mandler er eksempler på andre matvarer som inneholder kalsium. Det finnes også plantedrikker og produkter av disse som er beriket med kalsium (husk at dette ikke gjelder alle), slik som enkelte havre-, ris-, mandel-, og soyadrikker. Vær oppmerksom på at risdrikk ikke anbefales til barn under 6 år. Er du i tvil om du likevel får i deg nok kalsim kan det være lurt å vurdere behovet for kalsiumtilskudd i samråd med lege.  

Ny forskning viser at mangel på jod igjen har blitt et problem i befolkningen. Jodmangel kan ha konsekvenser for både stoffskiftet vårt og utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet hos små barn. Jod finnes også i fisk og sjømat, spesielt hvit fisk. Det er også litt jod i egg, samt i jodberiket salt. Problemet er at vi ofte ikke spiser nok hvit fisk til at vi klarer å dekke jodbehovet vårt, samt at de andre matvarene monner for lite alene. Produkter av tang og tare kan inneholde veldig mye jod, så disse må brukes med forsiktighet! Spesielt gravide, ammende og små barn bør passe ekstra godt på jodinntaket, så også her kan det være lurt å diskutere behovet for kosttilskudd med legen hvis melk og meieriprodukter må utelates. Vær oppmerksom på at ingen plantedrikker er beriket med jod.

Du kan teste jodinntaket ditt med denne jodkalkulatoren, utviklet av Opplysningskontoret for meieriprodukter, Melk.no. Det kan gi deg en pekepinn på om du får nok jod. 

For de med laktoseintoleranse er det ikke nødvendig å utelukke alle melk og melkeprodukter fra kosten. Det er individuelt hvor mye melk man tåler, og de aller fleste tåler noe. Yoghurt og andre syrnede produkter tåles ofte bedre, fordi melkesyrebakteriene bidrar til nedbrytning av laktose. I dag finnes det også mange laktosereduserte- og laktosefrie meieriprodukter på markedet, som er egnet for de med laktoseintoleranse. Vanlig gulost er naturlig fri for laktose. På apoteket kan man også kjøpe tilskudd av laktase som bidrar til å forbedre nedbrytningen av laktose.

Les mer om melkeproteinallergi og laktoseintoleranser her >>

Erstatning av glutenholdige produkter i kosten

Gluten finnes i noen av de vanligste korntypene våre slik som hvete, rug og bygg. Vi finner også gluten i produkter laget på disse kornslagene slik som brød, frokostblandinger, knekkebrød, pasta, kaker, kjeks og lignende. Vær også oppmerksom på at blant annet hvete brukes i tørrvarer som supper og sauser. Et glutenfritt kosthold innebærer å utelukke alle disse korn- og kornproduktene fra kostholdet.

Korn er en av de viktigste kildene vi har til kostfiber, og om lag halvparten av fiberinntaket vårt kommer fra kornbaserte produkter. Resten får vi fra frukt, bær, grønnsaker og poteter. Fiber er viktig for at mage-tarm kanalen vår skal fungere optimalt, det gir god metthetsfølelse, mer stabilt blodsukker og det bidrar til å senke kolesterolet. Det er derfor viktig å sikre inntaket av fiber fra andre kilder når de glutenholdige produktene må utelates. 

Vi har heldigvis en rekke glutenfrie kornslag, slik som hirse, bokhvete, ris, mais, glutenfri havre og quinoa. De inneholder også fiber og kan fungere som erstatning for de glutenholdige kornsortene. Baker du ditt eget brød eller knekkebrød eller lager din egen frokostblanding, kan du også bruke forskjellige typer nøtter og frø eller et fibertilskudd (fiberhusk) for å sikre fiberinntaket. På internett fins det mange spennende oppskrifter, tips og råd til hvordan man lykkes med glutenfri bakst.   

I de aller fleste dagligvarene får man i dag tilbud om glutenfrie spesialprodukter. Ulempen med disse produktene er at hovedingrediensen ofte hvetestivelse, at de har et høyt sukkerinnhold, lavt jerninnhold og inneholder lite fiber. Spesielt personer som også har diabetes bør være oppmerksom på dette. Les derfor innholdsfortegnelsen på glutenfrie produkter nøye, og velg de med høyt innhold av kostfiber.  

Rene råvarer som fisk, fugl, kjøtt, melk, egg, frukt og bær, grønnsaker, poteter og belgvekster kan man spise så mye man vil av.

Les mer om cøliaki og hveteallergi her >>

Erstatning av soya i kosten

Soya er den beste vegetabilske kilden vi har til proteiner. I og med at vi har mange andre gode proteinkilder, slik som melk, egg, kylling, fisk og kjøtt har det ofte ingen direkte ernæringsmessig betydning å kutte ut soya. Unntaket er for vegetarianere og veganere, hvor soya ofte er en av hovedkildene til proteiner. 

Soyaprotein brukes derimot i en rekke ferdigprodukter, slik som enkelte farseprodukter av kjøtt og fisk, hamburgerbrød, pizza og vegetariske retter. Soyaallergi kan derfor ha en praktisk betydning, da det kan være utfordrende å sette seg inn i hvilke produkter som inneholder soya og ikke. Det er viktig å lese ingredienslistene nøye og velge de uten soya. Produktene inneholder soya hvis en av følgene betegnelser er oppgitt i ingredienslisten: soyamel, miso, temphe, soyadrikk, soyabønner, tofu, vegetabilsk protein og soyasaus. Vær også oppmerksom på at soyabønner (edamamebønner) brukes i enkelte ferdigretter.

Soyalecitin (E- 322), soyaolje og hydrolysert vegetabilsk protein er produsert slik at proteinet er fjernet og kan brukes av de aller fleste soyaallergikere. Her finnes det også andre alternativer, som raps-, solsikke-, og olivenolje som kan erstatte soyaoljen.

Les mer om allergi mot soya her >>

Erstatning av egg i kostholdet

Både eggeplommen og eggehviten inneholder proteiner og kan forårsake allergi, men allergi mot eggehvite er vanligst. I noen tilfeller kan de med eggeallergi oppdage at de kan tåle egg som har vært varmebehandlet, fordi proteinstrukturen er endret.

Å utelukke egg fra kostholdet har ingen stor ernæringsmessig betydning, så lenge andre proteinkilder er inkludert. Men, det kan være en praktisk utfordring, da egg er en alminnelig ingrediens i mat. Egg brukes ofte i pasta, majones, remulade, kjeks, kaker, bakverk, panerte varer, sauser, dressinger, paier og lignende. Det er derfor også her viktig å lese ingredienslisten nøye. Egg i maten kan være merket som eggehvite, eggeplomme og eggepulver. Av og til kan man også finne betegnelsen ovalalbumin eller E 1105 lysosym av egg, et stoff som brukes som konserveringsmiddel i enkelte lagrede oster.

Hva egg kan erstattes med er litt avhengig av hvilket produkt det gjelder. Egg har ofte betydning for et godt bakverk, da egg har godt bindeevne og bidrar til heving. Her kan man prøve med eggeerstatning (fås kjøpt på helsekost) eller å øke mengden bakepulver. Majones og remulade kan eksempelvis byttes med smør/ kryddersmør, eller oljebaserte dressinger. Det finnes også en mengde matvarer som ikke tilsettes egg og som kan brukes istedenfor.

Les mer om allergi mot egg her >>

Erstatning av fisk i kostholdet 

Fiskeallergi er ikke en veldig vanlig allergi, men det kan være en meget alvorlig allergi. Det er vanligst å reagere på fisk fra torskefamilien, men noen kan også reagere kun på fet fisk. Om lag halvparten av fiskeallergikere vil reagerer på alle typer fisk, både hvit og rød. Ved påvist allergi, må man også utelate alle produkter som er laget på den fisken man reagerer på. Vær oppmerksom på at det kan finnes fisk i produkter man ikke alltid forventer det skal være. Eksempler er leverpostei som kan inneholde ansjos eller krabbesalat som kan inneholde fisk. Oystersaus eller fiskesaus fremstilles også av blant annet fisk, og brukes ofte i asiatiske retter. Vær også bevisst på at de allergifremkallende proteinene i fisk er meget varmestabile, noe som betyr at de ikke forsvinner under steking eller koking.

Fet fisk som laks, ørret og makrell er vår hovedkilden vår til omega 3 og vitamin D. Omega 3 har en rekke viktig oppgaver i kroppen vår og er blant annet nødvendig for at cellene våre skal fungere optimalt. Alternative kilder til omega 3 er valnøtter, gresskarfrø, raps-, linfrø-, og soyaolje. Disse kildene kan ikke erstatte fisk i praksis, men det kan bidra med viktige fettsyrer. Vitamin D er viktig for immunforsvaret vårt og for å sikre opptak av kalsium fra tarmen. På den måten virker vitamin D også inn på beinhelsa vår. I tillegg til fet fisk får vi vitamin D fra solen.

I Norge er mangel på omega 3 og vitamin D utbredt blant alle, også de som ikke er allergisk mot fisk. Det er derfor svært sannsynlig at fiskeallergikere har behov for omega 3 tilskudd (tran) året rundt. Fiskeallergikere tåler som oftest tran fordi den er godt renset for protein. Velg gjerne ett tilskudd som også inneholder vitamin D. Tilskudd av vitamin D bør om ikke annet tas i alle måneder som slutter på r, altså fra september til februar. Det er da vi får minst sol på kroppen. For de som reagerer på tran er selolje og krillolje et alternativ. 

Hvit fisk er sammen med melk og meieriprodukter den viktigste kilden vi har til jod i Norge. Du kan lese mer om jod i avsnittet om melk i kostholdet. Hvis fisk må utelates fra kostholdet, kan det være nødvendig med tilskudd av jod. Diskuter gjerne behovet ditt med lege.

Det er ingen sammenheng mellom fiskeallergi og allergi mot skalldyr. 

Les mer om allergi mot fisk og skalldyr her >>

Erstatning av nøtter i kostholdet

Å utelate nøtter, mandler eller peanøtter fra kostholdet har ingen ernæringsmessig betydning. Vær oppmerksom på at nøtter kan være tilsatt i matvarer man vanligvis ikke tror er nøtteholdige, som brød, krokan, salat, gryteretter og pesto.

Lager du maten selv kan du fint bruke vanlige oppskrifter og utelate nøttene, eller bytte de ut med for eksempel kjerner eller frø.

Les mer om allergi mot nøtter her >>

Spor av...

En del matvarer er merket med "kan inneholde spor av". Dette betyr ikke at produktet er tilsatt det aktuelle allergenet som en ingrediens men at det under produksjon kan ha kommet rester av uønskede allergener over i produktet.

De aller fleste med allergi tåler en slik spormengde og kan spise produkter merket med "kan inneholde spor av". Den enkelte må i samråd med sin lege finne ut om allergien er så alvorlig at de skal unngå spormengder.

Innholdet er sist revidert august 2017.