Melkeproteinallergi

Fakta om allergi mot melk

Allergi mot melk er en av de vanligste allergiene blant små barn. Omtrent én til tre prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. De aller fleste barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien allerede etter et halvt år. Hele 90 prosent av barna er kvitt allergien innen tre års alder, mens noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under én prosent av befolkningen.

Melkeallergi skyldes at immunforsvaret i kroppen reagerer på ett eller flere proteiner som finnes i kumelk. I kumelk finnes det over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos dem med melkeallergi. Noen er allergiske kun mot ett av proteinene i melk, mens de fleste har allergi mot flere.

Ammede barn kan reagere på kumelk gjennom morsmelk. Proteiner fra kumelk overføres til barnet via morsmelken, og kan gi allergiske reaksjoner som eksem og symptomer fra mage- og tarmkanalen.

Symptomer på melkeallergi

Hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi, og hvor alvorlige de er, er individuelt. Det er ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med det første møtet med morsmelkerstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen, da barnet kommer i direkte kontakt med melkeprotein. Hvor raskt symptomene kommer, og hva slags symptomer som oppstår, avhenger av hvilken type allergi det er snakk om. Det er vanlig å skille mellom IgE-mediert allergi og ikke IgE-mediert allergi.

IgE-mediert allergi: IgE er navnet på antistoffer som immunforsvaret vårt produserer ved allergi. Ved IgE-mediert allergi, også kalt straksallergi, kommer symptomene raskt etter eksponering for melkeprotein, fra få minutter til to timer etter inntak. Typiske tegn på en allergisk reaksjon hos barn er:

• Elveblest, også kalt urtikaria

• Eksemoppbluss på huden

• Symptomer fra mage- og tarmkanalen i form av sprutgulp/oppkast og diaré

Ved IgE-mediert allergi kan noen barn også bli hovne i ansiktet og på leppene, samt få tette luftveier og pustevansker.

Ikke IgE-mediert allergi: Reaksjoner som ikke er IgE-medierte oppstår ofte på et senere tidspunkt, gjerne over to timer etter kontakt med melkeprotein. Fordi symptomene kommer senere enn ved straksallergi, kan det være vanskelig å finne ut hva symptomene skyldes. Det finnes flere varianter av ikke IgE-mediert allergi, og nedenfor er noen av de vanligste formene listet opp:

• Food protein-induced enterocolitis syndrome (FPIES): FPIES rammer først og fremst spedbarn, og forårsakes ofte av melk, i tillegg til andre allergener som havre og ris, og soya i land som bruker soyabaserte morsmelkerstatninger.
  
  FPIES kjennetegnes med alvorlig oppkast og diaré to til fire timer etter inntak av allergenet (stoffet man reagerer på), og kan føre til dehydrering og noen ganger alvorligere tilstander som bevissthetstap. Dette er en akutt variant, og kan oppstå ved det første møtet med et allergen etter en periode med eliminasjon. Hvis barnet har vært utsatt for allergenet over tid, kan symptomene bli mindre tydelige, og barnet kan gulpe, ha løs avføring og vekstproblemer.
  

• Food protein-induced allergic proctitis/proctocolitis (FPIAP): FPIAP er en vanlig årsak til blod i avføringen, gjerne sammen med slimete og grønn avføring, hos et ellers friskt spedbarn som enten ammes eller får morsmelkerstatning. Tilstanden utvikler seg gjerne i løpet av barnets første leveuker, og symptomene opphører vanligvis i løpet av første leveår. 
  
  FPIAP kjennetegnes av betennelse i nedre del av tykktarmen og skyldes som oftest protein fra kumelk og/eller soya.
  

• Food protein-induced enteropathy (FPE): FPE kjennetegnes ved langvarig diaré de første ni levemåneder hos barnet, eller i løpet av få uker etter introduksjon av allergenet som gir symptomer. Hovedandelen av spedbarn som har FPE har vekstproblemer, og noen har redusert opptak av næringsstoffer i tarmen, også kalt malabsorspsjon. Det er ikke uvanlig at FPE utvikler seg etter at barnet har hatt en mage-tarm-infeksjon. 
  

• Andre tilstander: Det finnes også andre sykdomstilstander som er assosiert med melkeproteinallergi. Dette gjelder særlig gastroøsofagal refluks (GØR) og eosinofil øsofagitt. Noen rapporterer også om bedring i kolikksymptomer hos barnet ved overgang til melkefri kost hos den ammende moren, eller overgang til hydrolysert morsmelkerstatning. Dette er imidlertid sykdomstilstander som skyldes andre faktorer enn ren melkeproteinallergi, og det er derfor ingen klar grunn til å fjerne kumelk fra kosten med mindre legen din gir råd om det.

• Atopisk eksem: Barn, særlig sped- og småbarn, med moderat til alvorlig atopisk eksem har økt risiko for å utvikle matallergi. Melkeproteinallergi er blant de vanligste matallergiene hos disse barna. Blodprøver alene er ikke noe godt diagnoseverktøy for pasienter med atopisk eksem, og barna må i mange tilfeller provoseres med melkeprotein. Dette betyr at barnet må innta melkeprotein under oppsyn av helsepersonell for å undersøke hvilke symptomer som oppstår. 

Hvordan diagnostiseres melkeproteinallergi?

Hvis du mistenker at du eller barnet ditt er allergisk mot melk, bør du ta kontakt med behandlende lege for å få en utredning. Sykehistorien vil være en viktig del av utredningen, og dette inkluderer informasjon om hva du eller barnet har spist, hvilke symptomer du eller barnet har opplevd og når de oppstod. Ut fra sykehistorien vil legen vurdere om det er behov for videre undersøkelser eller allergitester. Legen vil også vurdere behov for henvisning videre til spesialist.

Hvordan behandles melkeallergi? 

Den viktigste behandlingen for melkeallergi er å fjerne melkeprotein fra kostholdet. I de fleste tilfeller innebærer dette at all melk og melkeprodukter må unngås. I noen tilfeller kan barnet tåle oppvarmet melk, eller melk som ingrediens i mat. Hvis barnet tåler noe melk, for eksempel i oppvarmet form, er det er anbefalt at du gir barnet den mengden melk det tåler. Dette er trolig med på å hjelpe kroppen til å utvikle toleranse.

Hvis det er risiko for alvorlige allergiske reaksjoner, vil legen skrive ut adrenalinpenn. Hvis du eller barnet har fått utskrevet adrenalinpenn, er det viktig at bære denne med seg, og å vite hvordan pennen skal brukes i en akutt situasjon.

De aller fleste barn med melkeproteinallergi vil vokse av seg deler av, eller hele, allergien sin i løpet av småbarnsalderen. Barnet bør derfor følges nøye av barnelegen med tanke på utvikling av toleranse overfor melkeprotein.

Ernæringsmessige hensyn ved melkeproteinallergi

Melk er en viktig næringskilde for alle, og spesielt for barn i vekst. Studier viser at barn med allergi mot melk kan vokse dårligere enn barn som har melk og melkeprodukter i kostholdet. Det viser seg samtidig at de med melkeproteinallergi har like god vekst som jevnaldrende hvis barnet og familien får tett og god oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog.

Melkeprodukter er blant annet hovedkilden vår til kalsium og jod i kostholdet, og er også en viktig kilde til B-vitaminer, proteiner og energi. Hvis du må fjerne melkeprodukter fra kostholdet, er det derfor svært viktig å erstatte næringsstoffene fra melk med andre alternativer. Hvis du har et barn med melkeproteinallergi bør du også berike maten med ekstra fett og protein.

Hva kan erstatte melk?

Sped- og småbarn (0-3 år): Noen spedbarn reagerer på melkeprotein gjennom morsmelken. Det kan være alt fra vage symptomer, som litt atopisk eksem, til vedvarende mageplager og/eller blodspor i avføringen. Du kan amme barnet ditt selv om barnet er overfølsomt mot melkeprotein, men hvis barnet reagerer på melkeproteinet gjennom morsmelk, må også du som mor stå på melkefri kost. Hvis du ønsker å delamme (gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk), eller kun gi morsmelkerstatning, trenger et barn med melkeproteinallergi et spesialprodukt fra apoteket. Dette er morsmelkerstatninger der melkeproteinet er spaltet (hydrolysat) til små, kortkjedede peptider, og beriket med vitaminer, mineraler og sporstoffer. Når melkeproteinet blir spaltet vil det ikke lenger ha allergifremkallende effekt. Inntak tilpasset barnets vekt og alder gjør at barnet får i seg de næringsstoffene det trenger.  

Helsedirektoratet anbefaler at barn med allergi mot kumelk får morsmelk og/eller fullverdig hydrolysert morsmelkerstatning som drikkemelk frem til de er tre år gamle. Det finnes mange ulike erstatningsprodukter, og disse varierer både i næringssammensetning og smak. De hydrolyserte erstatningsproduktene smaker og lukter forskjellig fra standard morsmelkerstatning og morsmelk, og det kan være nødvendig å bruke god tid på venne barnet til de nye smakene, og i noen tilfeller må du kanskje prøve ulike produkter. Erstatning fås på blå resept til barn under ti år, og kjøpes på apotek.

Det finnes i dag ferdiggrøter uten melkeprotein som kan kjøpes i butikk. Grøtene varierer i stor grad med hensyn til nærings- og sukkerinnhold, og det kan være lurt å lese innholdsfortegnelsen godt før du velger. Noen grøter er økologiske, og dermed nesten ikke tilsatt jern eller andre næringsstoffer. Disse bør derfor tilsettes noen skjeer med pulver fra morsmelkerstatningen før de blandes med vann. På denne måten økes både energi-, protein-, og næringsinnholdet i grøten. Bruk gjerne litt fruktpuré eller lignende for å sette smak på grøten.

Beriket plantedrikk og andre plantebaserte matlagingsprodukter kan brukes i matlaging, for eksempel i sauser, gratenger, bakverk og grønnsaksmoser, for å øke næringsinnholdet.

Over 3 år: For større barn og voksne, er beriket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk alternative løsninger. Husk at Mattilsynet ikke anbefaler risdrikk til barn under 6 år! Det er viktig at du velger et erstatningsprodukt som er tilsatt vitaminer og mineraler, spesielt kalsium og jod. Det er per i dag kun ett* alternativ som er tilsatt jod (Gryr havredrikk). Plantedrikker fås kjøpt i dagligvarebutikk. Disse drikkene egner seg også godt i matlaging. 

*Oatly havredrikk var tidligere tilsatt jod, men Oatly har nå fjernet jod fra sitt produkt! 

Hvor finnes det melkeprotein?

I følge matinformasjonsforskriften skal alle allergener som utspringer fra melk fremheves i ingredienslisten. Ord som "kasein" og "myse" skal etterfølges av "(melk)" for å tydeliggjøre at det inneholder melkeprotein. Kjente meieriprodukter som melk, yoghurt og ost er unntatt fra denne regelen, fordi det alltid vil finnes melkeproteiner i disse produktene. 

Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig at du alltid leser ingredienslisten når du handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten, og som forteller at melkeprotein er en del av produktet: 

• Kasein

• Kaseinat

• Myse

• Créme fraiche

• Fløte

• Fløteis

• Kjernemelkpulver

• Laktalbumin

• Margarin

• Melk

• Melkeprotein

• Melkepulver

• Melketørrstoff

• Ost

• Ostepulver

• Rømme

• Skummetmelkpulver

• Smør

• Tørrmelk

• Yoghurt

• Yoghurtpulver

Viktig å skille mellom allergi og intoleranse

Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tynntarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt på grunn av lav konsentrasjon av enzymet laktase, som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder laktose.