Allergi mot kumelkprotein
Allergi mot kumelkprotein er en svært vanlig allergi. Det er ikke unormalt at man oppdager melkeproteinallergi hos spedbarn, men de vokser det ofte av seg i løpet av småbarnsalderen.
Allergi mot kumelkprotein skyldes at immunforsvaret reagerer på ett eller flere proteiner som finnes i kumelk. I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot ett av proteinene i melk, mens de fleste har allergi mot flere.
Melk fra andre pattedyr som geit, sau, hest og bøffel ligner på kumelk, og ca. 75 prosent av kumelkeproteinallergikere må holde seg unna melk fra alle pattedyr.
Ammede barn kan reagere på kumelk gjennom morsmelk. Kumelksproteiner overføres til barnet via morsmelken, og kan gi allergiske reaksjoner som eksem og symptomer fra mage- og tarmkanalen.
Hvem får melkeproteinallergi?
Melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant små barn. Omkring én til tre prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien allerede etter et halvt år. Hele 90 prosent av barna er kvitt allergien innen tre års alder, mens noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under én prosent av befolkningen.
Årsaker til melkeproteinallergi
Allergi mot kumelk kan ha ulike årsaker, og man skiller vanligvis mellom IgE-mediert og ikke IgE-mediert allergi. IgE-mediert allergi, også kalt straksallergi, kjennetegnes ved at symptomene kommer raskt etter kontakt med melkeproteinet, og man kan få mistanke om allergi mot melkeprotein ved å måle forhøyede verdier av IgE-antistoffer mot melk i blodet.
Ved ikke IgE-mediert allergi er ikke alle mekanismene som fører til reaksjoner hos melkeallergikeren kartlagt. Per i dag finnes det ikke noe godt diagnoseverktøy i form av blodprøver eller hudtester som kan brukes til å undersøke toleranse for melk hvis allergien ikke er IgE-mediert. I disse tilfellene må man foreta en eliminasjon og reintroduksjon av melkeprotein i kosten. Dette betyr at man fjerner matvarer som inneholder melkeprotein fra kostholdet, for så å introdusere det på nytt.
Symptomer på melkeallergi
Hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi er individuelt. Det er ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med det første møtet med morsmelkerstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen, da barnet kommer i direkte kontakt med melkeprotein. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad og type.
IgE-mediert allergi: Ved IgE-mediert allergi, også kalt straksallergi, er symptomene raskt inntreffende (få minutter til to timer) etter eksponering for melkeprotein. Typiske tegn på en allergisk reaksjon hos barnet er:
Elveblest (også kalt urtikaria)
Eksemoppbluss på huden
Symptomer fra mage- og tarmkanalen i form av sprutgulp/oppkast og diaré
Noen barn kan også bli hovne i ansiktet og på leppene, samt få tette luftveier og vanskeligheter med å puste.
Ikke IgE-mediert allergi: Reaksjoner som ikke er IgE-medierte kommer som oftest på et senere tidspunkt, gjerne over to timer etter kontakt med melkeprotein. I og med at symptomene kommer senere enn ved straksallergi, kan det være vanskelig å identifisere hva symptomene skyldes. Det finnes flere varianter av ikke IgE-mediert allergi, og nedenfor omtales noen av de vanligste formene.
Food protein-induced enterocolitis syndrome (FPIES): Tilstanden rammer først og fremst spedbarn, og forårsakes ofte av melk, i tillegg til andre allergener som havre og ris, og soya i land som bruker soyabaserte morsmelkerstatninger.
FPIES kjennetegnes med alvorlig oppkast og diaré to til fire timer etter inntak av allergenet (stoffet man reagerer på), og kan føre til dehydrering og noen ganger alvorligere tilstander som bevissthetstap. Dette er en akutt variant, og kan forekomme ved det første møtet med et allergen etter en periode med eliminasjon. Å bli utsatt for allergenet over tid kan gi mindre tydelige symptomer, og barnet kan gulpe, ha løs avføring og vekstproblemer.Food protein-induced allergic proctitis/proctocolitis (FPIAP): FPIAP er en vanlig årsak til blod i avføringen, gjerne sammen med slimete og grønn avføring hos et ellers friskt spedbarn som enten ammes eller som får morsmelkerstatning. Tilstanden utvikler seg gjerne i løpet av barnets første leveuker, og symptomene opphører vanligvis i løpet av første leveår.
FPIAP kjennetegnes av betennelse i nedre del av tykktarmen og forårsakes som oftest av protein fra kumelk og/eller soya.Food protein-induced enteropathy (FPE): Kjennetegnes ved langvarig diaré de første ni levemåneder hos barnet, eller i løpet av få uker etter introduksjon av allergenet som gir symptomer. Hovedandelen av spedbarna som med FPE har vekstproblemer, og noen har redusert opptak av næringsstoffer i tarmen, også kalt malabsorspsjon. Det er ikke uvanlig at FPE utvikler seg etter at barnet har hatt en mage- tarminfeksjon.
Andre tilstander: Det finnes også andre sykdomstilstander som er assosiert med melkeproteinallergi. Dette gjelder særlig gastroøsofagal refluks (GØR) og eosinofil øsofagitt. Noen rapporterer også om bedring i kolikksymptomer hos barnet ved overgang til melkefri kost hos den ammende moren, eller overgang til hydrolysert morsmelkerstatning. Dette er imidlertid sykdomstilstander som skyldes andre faktorer enn ren melkeproteinallergi, og det er derfor ingen klar grunn til å fjerne kumelk fra kosten med mindre legen din gir råd om dette.
Atopisk eksem: Barn, særlig sped- og småbarn, med moderat til alvorlig atopisk eksem har økt risiko for å utvikle matallergi. Melkeproteinallergi er blant de vanligste matallergiene hos disse barna. Blodprøver alene er ikke noe godt diagnoseverktøy for pasienter med atopisk eksem, og barna må i mange tilfeller provoseres med melkeprotein. Dette betyr at barnet må innta melkeprotein under oppsyn av helsepersonell for å undersøke hvilke symptomer som oppstår.
Hvordan diagnostiseres melkeproteinallergi?
Hvis du mistenker at du eller barnet ditt har melkeproteinallergi, er det svært viktig å kontakte legen. På den måten kan du få satt i gang utredning og bli henvist til riktig instans i helsevesenet. For å stille diagnosen melkeproteinallergi, spør legen om sykehistorien, og tester blodet for allergi-antistoffer (IgE mot melk) og/eller tar en prikktest på huden.
Hvis legen finner en tydelig sammenheng mellom sykehistorie og allergitestene, kan det være enkelt å stille allergidiagnosen. I andre tilfeller, er det vanskeligere å stille en diagnose. Dette gjelder spesielt barn som får senreaksjoner, der det ikke alltid er lett å trekke linjer mellom årsak til symptomene og barnets plager. I disse tilfellene vil det være aktuelt å gjennomføre en såkalt eliminasjons- og introduksjonsperiode.
Dette innebærer som oftest at barnet holdes unna melkeprotein i to til fire uker. I denne perioden skal barnet oppleve en bedring fra symptomene - for eksempel mindre eksem, eller færre plager fra mage-tarmsystemet. På samme måte skal barnet oppleve en forverring av symptomene, som oppbluss av eksem eller forverring av mageplager, når matvarer med melkeprotein kommer tilbake i kostholdet. Symptomene skal ofte registreres i en symptomdagbok, slik at man kan sammenlikne symptomene fra perioden uten melk med perioden der melk har vært en del av kostholdet.
Hvordan behandles melkeallergi?
Den eneste behandlingen for melkeallergi er å fjerne melkeprotein fra kosten. I de fleste tilfeller innebærer dette at all melk og melkeprodukter må unngås. I noen tilfeller kan barnet tåle melk som ingrediens i mat og i oppvarmet form. Hvis barnet tåler noe melk, for eksempel i oppvarmet form, er det er anbefalt at du gir barnet den mengden melk det tåler. Dette er trolig med på å hjelpe kroppen til å utvikle toleranse.
De aller fleste barn med kumelkallergi vil vokse av seg deler av, eller hele, allergien sin i løpet av småbarnsalderen. Barnet bør derfor følges nøye av barnelegen med tanke på utvikling av toleranse overfor melkeprotein. Hvis det er tegn i sykehistorien på at barnet nå kan tåle melk, og/eller blodprøveverdiene er blitt bedre, bør barnet henvises til provokasjonstesting ved sykehus.
Ernæringsmessige hensyn ved melkeproteinallergi
Melk er en viktig næringskilde for alle, og spesielt for barn i vekst. Studier viser at barn med melkeproteinallergi kan vokse dårligere enn barn som har melk og melkeprodukter i kosten. Det viser seg samtidig at melkeproteinallergikere har like god vekst som jevnaldrende hvis barnet og familien får tett og god oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog.
Det er flere faktorer som bør tas hensyn til ved melkeproteinallergi. Melkeprodukter er blant annet hovedkilden vår til kalsium og jod i kostholdet, men er også en viktig kilde til B-vitaminer, proteiner og energi. Hvis du må fjerne melkeprodukter fra kosten, er det derfor svært viktig at du erstatter næringsstoffene fra melk med andre alternativer. Hvis du har et barn med melkeproteinallergi bør du også berike maten med ekstra fett og protein.
Hva kan erstatte melk?
Sped- og småbarn (0-3 år): Noen spedbarn reagerer på melkeprotein gjennom morsmelken. Det kan være alt fra vage symptomer, som litt atopisk eksem, til vedvarende mageplager og/eller blodspor i avføringen. Du kan amme barnet ditt selv om barnet er overfølsomt mot melkeprotein, men hvis barnet reagerer på melkeproteinet gjennom morsmelk, må også du som mor stå på melkefri kost. Dersom du ønsker å delamme (gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk), eller kun gi morsmelkerstatning, trenger et barn med melkeproteinallergi et spesialprodukt fra apoteket. Dette er morsmelkerstatninger der melkeproteinet er spaltet (hydrolysat) til små, kortkjedede peptider, og beriket med vitaminer, mineraler og sporstoffer. Når melkeproteinet blir spaltet vil de ikke lenger ha allergifremkallende effekt. Inntak tilpasset barnets vekt og alder gjør at barnet får i seg de næringsstoffene det trenger.
Helsedirektoratet anbefaler at barn med kumelkproteinallergi får morsmelk og/eller fullverdig hydrolysert morsmelkerstatning som drikkemelk frem til de er tre år gamle. Det finnes mange ulike erstatningsprodukter, og disse varierer både i næringssammensetning og smak. De hydrolyserte erstatningsproduktene smaker og lukter forskjellig fra standard morsmelkerstatning og morsmelk, og det kan være nødvendig å bruke god tid på venne barnet til de nye smakene, og i noen tilfeller må du kanskje prøve ulike produkter. Erstatning fås på blå resept til barn under ti år, og kjøpes på apotek.
Det finnes i dag ferdiggrøter uten melkeprotein som kan kjøpes i butikk. Grøtene varierer i stor grad med hensyn til nærings- og sukkerinnhold, og det kan være lurt å lese innholdsfortegnelsen godt før du velger. Noen grøter er økologiske, og dermed nesten ikke tilsatt jern eller andre næringsstoffer. Disse bør derfor tilsettes noen skjeer med pulver fra morsmelkerstatningen før de blandes med vann. På denne måten økes både energi-, protein, og næringsinnholdet i grøten. Bruk gjerne litt fruktpuré eller lignende for å sette smak på grøten.
Beriket plantedrikk og andre plantebaserte matlagingsprodukter kan brukesi matlaging, for eksempel i sauser, gratenger, bakverk og grønnsaksmoser, for å øke næringsinnholdet.
Barn over 3 år: For større barn og voksne, er beriket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk alternative løsninger. Vær oppmerksom på at Mattilsynet ikke anbefaler risdrikk til barn under 6 år. Det er viktig at du er oppmerksom på å velge et erstatningsprodukt som er tilsatt vitaminer og mineraler, spesielt kalsium og jod. Det er per i dag kun ett* alternativ som er tilsatt jod (Gryr havredrikk). Plantedrikker fås kjøpt i dagligvarebutikk. Disse drikkene egner seg også godt i matlaging.
*Oatly havredrikk var tidligere tilsatt jod, men Oatly har nå fjernet jod fra sitt produkt!
Matlaging: Melkeerstatning fra apotek kan brukes i de fleste retter. Avhengig av hvilken rett det er, kan du også bruke eplemost, vann, ris-, soya-, kokos-, mandel- eller havredrikk.
Andre meieriprodukter: Det finnes mange typer melkefritt margarin, som kan kjøpes i de fleste butikker. Det finnes en rekke erstatningsprodukter for fløte, ost, yoghurt, is, smør og liknende som er basert på soya, havre, ris, kokos og palmeolje. Disse er praktiske løsninger i matlagingen, men har varierende ernæringsmessig verdi.
Jod: Det er ofte nødvendig å ta et tilskudd av jod når melk må kuttes ut av kostholdet. Dette gjelder særlig kvinner i fertil alder, under graviditet og amming. Diskuter behovet for jod, og eventuelt kalsiumtilskudd, med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Hvor finnes det melkeprotein?
I følge matinformasjonsforskriften skal alle allergener som utspringer fra melk fremheves i ingredienslisten. Ord som "kasein" og "myse" skal etterfølges av (melk) for å tydeliggjøre at det inneholder melkeprotein. Kjente meieriprodukt som melk, yoghurt og ost er unntatt denne regelen, fordi det alltid vil finnes melkeproteiner i disse produktene.
Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig at du alltid leser ingredienslisten når du handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten, og som forteller at melkeprotein er en del av produktet:
Kasein
Kaseinat
Myse
Créme fraiche
Fløte
Fløteis
Kjernemelkpulver
Laktalbumin
Margarin
Melk
Melkeprotein
Melkepulver
Melketørrstoff
Ost
Ostepulver
Rømme
Skummetmelkpulver
Smør
Tørrmelk
Yoghurt
Yoghurtpulver
Vær også oppmerksom på at melkeprotein kan finnes i enkelte tannkremer (for eksempel Zendium, også barnetannkremen) og i enkelte såpeprodukter.
Viktig å skille mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tynntarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt på grunn av lav konsentrasjon av enzymet laktase, som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder laktose.
Det er svært viktig å ikke blande melkeproteinallergi og laktoseintoleranse. Dette er to forskjellige tilstander, og forholdsreglene som må tas er ulike. En viktig forskjell er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet, og derfor ikke har den samme risikoen for næringsstoffmangler som ved melkeproteinallergi. Før du kutter ut melk fra kostholdet er det derfor svært viktig med en god utredning, så du vet hva du reagerer på og hvilke forholdsregler du må ta!