Hvordan få i seg næringsstoffer med matallergi?

Her gir vi deg en oversikt over hva det er viktig å tenke på når noen av de vanligste matvarene må utelukkes fra kostholdet.

Forskjell på allergi og intoleranse

En matallergi er en reaksjon fra immunforsvaret i kroppen på proteiner i maten. Hvis du har fått påvist matvareallergi, er den eneste behandlingen å fullstendig utelukke den matvaren du reagerer på fra kostholdet.

Ved ikke-allergisk matoverfølsomhet, også kalt intoleranse, er ikke immunforsvaret innblandet.  Reaksjonene som oppstår hvis du har en matintoleranse er derfor ikke farlige, men ofte ubehagelige. Ved intoleranser handler reaksjonene i større grad om toleransenivå og mengder. Det er ofte ikke nødvendig å utelukke matvaren du reagerer på fullstendig, det kan være nok å være bevisst på mengdene og å finne ut hvor mye du tåler å spise uten å få symptomer. 

Barn på diett

Forskning viser at unødvendig mange barn går på strenge dietter. Små barn rammes hyppigst av allergi. I og med at de små barna spiser relativt små mengder, men har et høyt behov for energi, protein og næringsstoffer i forhold til kroppsstørrelse, må kvaliteten på kostholdet være god for å sikre god vekst og utvikling. Det er derfor viktig å få en ordentlig allergiutredning av barnet fra første stund, og å søke hjelp om hvordan du kan tilrettelegge barnets kosthold slik at alle ernæringsbehov blir dekket.

Det er vanlig at mange barn vokser av seg deler av, eller hele, matallergien. Det er derfor viktig at barnet følges opp med jevnlige kontroller av barnelegen. Legen skal følge opp med grundig sykehistorie og blodprøver. Hvis det oppstår tegn på at barnet er i ferd med å vokse av seg allergien, er det viktig at legen følger opp og tester dette. 

Erstatning av melk i kostholdet

Melkeproteinallergi er den vanligste allergien hos små barn, men de fleste vokser den av seg igjen i løpet av førskolealder. Hvis du eller barnet ditt har fått påvist melkeproteinallergi, skal all melk og melkeprodukter utelukkes fra kostholdet. Det er svært stor likhet mellom kumelk og melk fra andre pattedyr, for eksempel geitemelk. Risikoen for allergisk reaksjon ved inntak av slik melk er derfor svært stor hvis du har påvist allergi mot kumelk. Det er derfor ikke anbefalt å bruke produkter fra verken økologiske kyr, geit, sau, moskus, hest, kamel eller andre pattedyr.

Trenger vi egentlig kumelkprodukter?

Melk og melkeprodukter er den største kilden vi har til kalsium og jod i det norske kostholdet. Dette er samtidig næringsstoffer som finnes i få andre matvarer. Hos barn er melkeprodukter også en viktig kilde til energi og proteiner. Det betyr at fjerning av melkeprotein fra kostholdet til barnet gir økt risiko for at det blir for lavt inntak av disse næringsstoffene. Det er derfor spesielt viktig å tenke på hva melken kan erstattes med.

Amming og melkeproteinallergi

Hvis det viser seg at spedbarnet ditt ikke tåler melkeprotein, kan du fremdeles amme barnet. Noen ganger er det nødvendig at mor står på melkefri diett, men det er også mange tilfeller der mor kan fortsette å bruke produkter som inneholder melkeprotein i sitt eget kosthold.

Hvis du som ammende mor skal stå på melkefri diett, er det viktig at du tar noen hensyn. Du har økt behov for energi, næringsstoffer og protein når du ammer, og mange nybakte mødre kan oppleve at det blir vanskelig å møte egne behov når de i tillegg skal ha omsorg for babyen sin. Her er noen tips til hvordan du enkelt kan passe på deg selv:

• Finn en melkeerstatning du liker som er beriket med kalsium, B-vitaminer og gjerne jod. Soya- og havrebaserte drikker har bedre proteinkvalitet, sammenlignet med risdrikk. Denne bør brukes over kornblandinger, i havregrøten, i matlaging, i kaffen eller i smoothien. 
• Det finnes mange plantebaserte erstatningsprodukter på markedet, for eksempel yoghurterstatninger, vaniljesauser, iskremer, fløteerstatninger, syrnede rømmeerstatninger samt produkter som egner seg til steaming eller som kan piskes. 
• Bruk melkefri margarin under pålegg, og berik gjerne salater og pasta med en spiseskje god olje.
• Hvis melkeerstatningen du bruker ikke inneholder jod, er det viktig at du bruker et rent jodtilskudd. Hvis du ikke bruker beriket plantedrikk, bør tilskuddet i tillegg inneholde kalsium. 

Morsmelkerstatning til barn med melkeproteinallergi

Barn med melkeproteinallergi kan få morsmelkerstatning beregnet på melkeproteinallergi (hydrolysat) på blå resept, frem til fylte 10 år. Det er anbefalt at små barn med melkeproteinallergi bruker et slikt hydrolysat frem til fylte 3 år, hvis det ikke har vokst av seg allergien i løpet av denne tiden. Hydrolysatet kjøpes på apotek og inneholder alle næringsstoffene barnet trenger.

Det finnes også flere spesialprodukter beregnet på melkeproteinallergi - du kan få hjelp av behandleren som følger barnets vekst og ernæringsstatus til å finne ut hva som passer best for dere.

Andre matvarer med kalsium og jod 

Større barn og voksne kan sikre næringsinntaket sitt med å spise andre matvarer som inneholder kalsium og jod.

Kalsium: Kalsium er blant annet viktig for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Grønne bladgrønnsaker, brokkoli, tofu, sesamfrø og mandler er eksempler på andre matvarer som inneholder kalsium. Det finnes også plantedrikker og produkter av disse som er beriket med kalsium (husk at dette ikke gjelder alle), slik som enkelte havre-, ris-, mandel-, og soyadrikker. Vær oppmerksom på at risdrikk ikke anbefales til barn under 6 år.

Er du fortsatt i tvil om du får i deg nok kalsium, kan det være lurt å snakke med legen din for å finne ut av om du trenger kalsiumtilskudd.

Jod: Ny forskning viser at mangel på jod er et problem i befolkningen. Jodmangel kan ha konsekvenser for både stoffskiftet vårt, og utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet hos små barn. Jod finnes også i fisk og sjømat, spesielt hvit fisk. Det er også litt jod i egg, og i jodberiket salt. Problemet er at vi ofte ikke spiser nok hvit fisk til å dekke behovet vårt for jod, og at de andre matvarene monner for lite alene. Vær oppmerksom på at det kun er noen få plantedrikker som er beriket med jod. 

Produkter av tang og tare kan inneholde store mengder jod, så disse må du bruke med forsiktighet.

Spesielt gravide, ammende og små barn bør passe ekstra godt på jodinntaket. Det kan derfor være lurt å diskutere behovet for kosttilskudd med legen, hvis meieriprodukter må fjernes fra kostholdet. Du kan også teste jodinntaket ditt med denne jodkalkulatoren på Melk.no. Den kan gi deg en pekepinn på om du får nok jod. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse kan du bruke laktosereduserte og laktosefrie produkter. Det er individuelt hvor mye laktoseholdig melk en person med laktoseintoleranse tåler, men de aller fleste tåler noe. Hvis melk inngår som ingrediens i en matvare, og er listet langt ned på ingredienslisten, er det større sannsynlighet for at du kan spise maten uten reaksjon. Yoghurt og andre syrnede produkter tåles ofte bedre, fordi melkesyrebakteriene bidrar til nedbrytning av laktose. Faste gule oster og lagrede myke oster, for eksempel brie og camembert, er naturlig fri for laktose. På apoteket kan du også kjøpe tilskudd av laktase, som bidrar til å forbedre nedbrytningen av laktose.

Erstatning av glutenholdige produkter i kosten

Gluten finnes i noen av de vanligste korntypene våre, som hvete, spelt, rug, bygg og triticale. Vi finner også gluten i kornprodukter som er basert på disse kornslagene; brød, frokostblandinger, knekkebrød, pasta, kaker, kjeks og lignende. Vær også oppmerksom på at glutenholdig korn brukes i tørrvarer som supper, sauser og andre blandingsprodukter. Et glutenfritt kosthold innebærer å utelukke alle disse korn- og kornproduktene fra kostholdet.

Korn er en viktig kilde til kostfiber, jern, B-vitaminer og mineraler. Omtrent halvparten av fiberinntaket vårt kommer fra kornbaserte produkter. Resten får vi fra frukt, bær, grønnsaker og poteter. Fiber bidrar til god tarmfunksjon, økt metthetsfølelse, et mer stabilt blodsukker og det kan ha gunstig effekt på kolesterolet. Det er derfor viktig å sikre inntaket av fiber fra andre kilder hvis du ikke kan spise glutenholdige produkter. 

Vi har heldigvis en del glutenfrie kornslag, blant annet:

• Hirse
• Teff
• Amarant
• Bokhvete
• Glutenfri havre
• Quinoa

Disse kornslagene inneholder fiber, og kan fungere som erstatning for glutenholdige kornsorter. Også ris, mais, kikerter og mandler eller nøtter kan males til mel og brukes som erstatning for glutenholdige kornslag. Hvis du baker ditt eget brød eller knekkebrød, eller lager din egen frokostblanding, kan du også bruke forskjellige typer nøtter og frø eller et fibertilskudd (fiberhusk) for å sikre fiberinntaket. 

Erstatning av soya i kosten

Soya er den beste vegetabilske kilden vi har til proteiner. I og med at vi har mange andre gode proteinkilder, slik som melk, egg, kylling, fisk og kjøtt, har det ofte ingen direkte ernæringsmessig betydning å kutte ut soya.

Unntaket er personer som er multiallergiske, for eksempel med allergi mot både melk og soya, eller vegetarianere og veganere, der soya ofte er en av hovedkildene til proteiner. Det er lurt å diskutere dette med behandlende lege hvis du har fått påvist allergi mot soya, slik at du er sikker på at du får i deg nok protein. 

Soyalecitin (E-322), soyaolje og hydrolysert vegetabilsk protein er produsert slik at proteinet er fjernet, og kan brukes av de aller fleste soyaallergikere. Her finnes det også andre alternativer som raps-, solsikke-, og olivenolje, som kan erstatte soyaoljen.

Erstatning av egg i kostholdet

Både eggeplommen og eggehviten inneholder proteiner som kan forårsake allergi. I noen tilfeller kan de med eggeallergi tåle egg som har vært varmebehandlet, fordi proteinstrukturen er endret.

Å utelukke egg fra kostholdet har ingen stor ernæringsmessig betydning, så lenge du kan spise andre proteinkilder. 

Erstatning av fisk i kostholdet 

Fiskeallergi er ikke en veldig vanlig allergi, men det kan være veldig alvorlig. Det er vanligst å reagere på fisk fra torskefamilien, men noen kan også reagere kun på fet fisk. Omtrent halvparten av personer med fiskeallergi vil reagere på alle typer fisk, både hvit og rød.

Hvis du har fått påvist allergi må du også unngå alle produkter som er laget av den fisken du reagerer på. Vær oppmerksom på at det kan finnes fisk i uventede produkter, så vær nøye med å lese på ingredienslisten. Vær også bevisst på at de allergifremkallende proteinene i fisk er veldig varmestabile, hvilket betyr at de ikke forsvinner under steking eller koking.

Omega 3 og vitamin D: Fet fisk som laks, ørret og makrell er vår hovedkilde til omega 3 og vitamin D. Omega 3 har en rekke viktige oppgaver i kroppen vår, og er blant annet nødvendig for at cellene våre skal fungere optimalt. Alternative kilder til omega 3 er valnøtter, gresskarfrø, raps-, linfrø-, og soyaolje. Disse kildene kan ikke erstatte fisk i praksis, men de kan bidra med viktige fettsyrer.

Vitamin D er viktig for immunforsvaret vårt og for å sikre opptak av kalsium fra tarmen. På den måten virker vitamin D også inn på beinhelsen vår. I tillegg til fet fisk får vi vitamin D fra solen.

Tilskudd av vitamin D bør, om ikke annet, tas i alle måneder som slutter på r, altså fra september til februar. Det er da vi får minst sol på kroppen. For dem som reagerer på tran, er selolje og krillolje et alternativ. 

Jod: Hvit fisk er sammen med melk og meieriprodukter den viktigste kilden vi har til jod i Norge. Hvis du ikke kan spise fisk, kan det være nødvendig med tilskudd av jod. Diskuter gjerne behovet ditt med lege.