Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gresspollenallergi

Fakta om eksem

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om eksem - NAAFs faktaark

Hva er eksem?

Eksem er en samlebetegnelse som omfatter ulike kløende hudsykdommer. De vanligste formene er atopisk eksem, kontakteksem, seborroisk eksem og bleieeksem. Atopi betyr annerledes, i dette tilfelle er det huden som er annerledes, og termen brukes som betegnelse for arvelig betinget allergisk eksem. 

Eksem kan være kronisk (langvarig) eller akutt, og har hos de fleste et forløp med bedring om sommeren og forverring om vinteren. Den kroniske formen karakteriseres av et kløende utslett. Som følge av kloring dannes det ofte områder med fortykket hud som lett sprekker. Akutt eksem er preget av rød, hoven og kløende hud, eventuelt med væskefylte blemmer.

Ved eksem er forsvaret mot infeksjon i huden svekket, og ved infeksjoner kan det lett oppstå forverring i eksemet.

Hvilke symptomer gir eksem?

Atopisk eksem gir kløende og tørr hud.

Kontakteksem som nettopp har oppstått eller blusset opp igjen, fører til rød og hoven hud med små og store blemmer og væskende sår. Eksemet oppstår på steder som kommer i direkte kontakt med stoffer som huden reagerer på. Hvis kontakteksemet har vart lenge, er huden tørr og sprukket. Sterk kløe er vanlig. I begynnelsen er eksemet begrenset til den delen av huden som har vært i kontakt med det du har reagert på, men etter hvert kan dette spre seg til andre områder på huden.

Ved seborroisk eksem hos spedbarn er huden fet og rød med fete skorper i panne, hodebunn, ansikt og hudfolder i nakke og underliv. Hos voksne opptrer dette som rød, fet, flassende hud i sentrale partier i ansiktet, hodebunn, bak ørene og på brystet.

Bleieeksem er rødt, med glatt og eventuelt væskende hud i bleieområdet.

Hvem får eksem?

Det er først og fremst små barn som får atopisk eksem. Det antas at ca. 15 % av norske barn er rammet av eksem. Sykdommen begynner ofte når barna er noen måneder gamle og forsvinner hos 60 % innen de er fire år. Det kan imidlertid komme igjen senere, i tenårene eller i voksen alder.

Kontakteksem er sjelden i småbarnsalderen, men fra skolealder sees en økt forekomst. Hull i ørene, piercing og bruk av uedelt metall mot huden har ført til en betydelig økning av kontaktallergi mot nikkel.

Seborroisk eksem er relativt vanlig forekommende. Eksemet kan oppstå allerede i de første levemåneder, men er vanligst i voksen alder.

Årsaker til eksem

Årsaken til atopisk eksem er ukjent. Allergier har betydning for noen, men aldri alene. Dette er en sykdom som er betinget i forhold til arv, genetikk, miljø og livsstil. En ser ofte at andre familiemedlemmer har atopiske sykdommer (astma, eksem eller høysnue). Hos 20-30 % av pasientene finner en allergi og hos noen kan dette ha betydning for eksemet.

Årsaken til seborroisk eksem skyldes ikke overfølsomhet, men er en sykdomsreaksjon i talgkjertlene og kan kanskje skyldes spesielle gjærsopper som normalt finnes på huden. Personer med fet hud og stor talgproduksjon er disponert.

Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i kontakt med. Tilstanden kan være både allergisk og ikke-allergisk. Den ikke-allergiske reaksjonen skyldes direkte kontakt med hudirriterende stoffer som rengjøringsmiddel, vann og desinfeksjonsmidler. Den allergiske reaksjonen utløses av allergifremkallende stoffer som nikkel, krom, gummi, formaldehyd og parfyme.

Årsaken til bleieutslett er irritasjon fra urin og avføring.

Behandling av eksem

Det viktigste i behandling av eksem er god hygiene, systematisk krem- og salvebehandling, forhindre tørr hud, unngå kløe, redusere irritanter og unngå kjente utløsende matvarer. Sol og saltbad har god effekt på mild og moderat eksem.

Kortisonkrem er imidlertid nødvendig i de fleste tilfeller. Bruk av kortisonkremer er trygt hvis man bruker riktig preparat på riktig sted med riktig tidsintervall. Når man har fått kontroll over kløen, er pauser uten kortisonkrem nødvendig for å unngå bivirkninger i huden. Be behandlende lege skrive et behandlingsskjema/nedtrappingsskjema.

Generelt kan man si at det skal brukes sterke nok preparater lenge nok. Ved å velge for svake preparater vil man ikke oppnå kontroll over eksemet. Ved dårlig respons blir ofte hele kortisonbehandlingen forkastet. Resultatet kan bli forverring i eksemet.

Ved oppbluss i eksem hos barn bør man starte med gruppe 2- eller 3-kortison. Når man har fått kontroll over kløen, kan man gå over til å smøre sjeldnere, hver 2.-3. dag. Ved ytterligere bedring kan man gå over til en mildere krem, for deretter å trappe ned behandlingen til hver 2.-3. dag.

Er huden blitt hel, skal man fortsette å smøre 1-2 ganger per uke i minst 2-4 uker for å sikre et best mulig resultat. Det anbefales rikelig med fuktighetskrem morgen og kveld samt etter dusj eller bad, også i perioder med hel, eksemfri hud.

Eksemkremer uten kortison, såkalte immunmodulatorer (Elidel® og Protopic®) kan være gode alternativer til kortisonkrem. Disse påføres 2 ganger daglig. Fordelen med Elidel/Protopic er at de ikke påvirker tykkelsen på huden når langvarig eksembehandling er nødvendig, at de kan brukes dersom kortisonkrem ikke virker tilfredsstillende og om man ikke får kontroll over eksemet ved å bruke kortisonkremer uten fare for bivirkninger

Ved hudinfeksjoner er det viktig at selve infeksjonen blir behandlet før disse midlene brukes.

Medisinsk lysbehandling (UVA + UVB) kan være effektivt ved langvarig eksem. Noen blir imidlertid verre, muligens som følge av svetteirritasjon. Behandlingen er tid - og ressurskrevende og er sjelden aktuell for barn under skolepliktig alder. Behandlingen utføres kun hos hudleger.

Et godt behandlingsresultat er avhengig av at pasienten er godt informert om behandlingen. Eksem kan være en svært plagsom sykdom, men tidlig innsettende behandling vil i de fleste tilfeller gi god kontroll over sykdommen. Tilstanden går heldigvis ofte over av seg selv – 80 % er kvitt sykdommen ved 18 års alder. Det er grunn til å anta at god eksembehandling bedrer prognosen.

Faktorer som kan virke forverrende

Stivt og stramt tøy, grove ullprodukter, polyester, sterkt farget tøy, fuktighet, stress, infeksjoner, næringsmidler, klorvann, tobakksrøyk, parfyme, allergier, alkaliske såper, avfettende kjemikalier og varme.

Barnet vet best selv hvilke tekstiler som klør!

Forebygging av eksem

Forebygging via kosthold hos mor under svangerskapet og etter at barnet er født synes å ha liten effekt på utviklingen av atopisk eksem hos barnet, men undersøkelser tyder på at symptomer på atopisk eksem kan utsettes hos noen hvis barnet ammes de første fire til seks levemåneder.

Hvordan få hjelp

Ved lettere tilfeller av forbigående eksem hos barn kan råd og veiledning på helsestasjonen være nok. Hvis mer behandling er påkrevet, kontaktes fastlege som eventuelt henviser videre til spesialist. Fritt sykehusvalg Norge skal gjøre det mulig å velge på et informert grunnlag. På frittsykehusvalg.no eller gratis telefonnummer 800 43 573 får du relevant informasjon om behandlingsstedene og om rettigheten til valg av sykehus.

De som har eksem og hudproblemer eller jobber med denne pasientgruppen har mulighet til å snakke med fagpersoner ved Hudavdelingens poliklinikk, Villa Derma, OUS, på telefon 3 timer i uka. Hudtelefonen, 23075803, har følgende åpningstider: tirsdag og fredag 08-09 og torsdag 12-13.

Fakta om eksem er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.