Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Har barnet mitt astma?

Fakta om eksem

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Eksem er en samlebetegnelse som omfatter ulike kløende hudsykdommer. De vanligste formene er atopisk eksem, kontakteksem, seborroisk eksem og bleieeksem.

Hva er eksem?

Eksem kan være kronisk (langvarig) eller akutt, og har hos de fleste et forløp med bedring om sommeren og forverring om vinteren. Den kroniske formen karakteriseres av et kløende utslett. Som følge av kloring dannes det ofte områder med fortykket hud som lett sprekker. Akutt eksem er preget av rød, hoven og kløende hud, eventuelt med væskefylte blemmer.

Ved eksem er forsvaret mot infeksjon i huden svekket, og ved infeksjoner kan det lett oppstå forverring i eksemet.

Hvilke symptomer gir eksem?

Atopisk eksem er en kronisk tilbakevendende inflammatorisk hudsykdom, karakterisert av kløe og hudsår. Atopi betyr annerledes, i dette tilfelle er det huden som er annerledes, og uttrykket brukes som betegnelse for arvelig betinget allergisk eksem. Sykdommen gir redusert hudbarriere, tørrere hud, og er assosiert med økt nivå av antistoffene IgE i blodet. Sykdommen har ofte debut tidlig i livet og de fleste får diagnosen før seks års alder, men den kan også oppstå senere i livet.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har utviklet ulike informasjonsbrosjyrer om det å leve med atopisk eksem. Et av heftene er laget spesielt for barn, slik at barnet selv kan lære mer om sin egen diagnose gjennom lek og fantasi. Du kan se og laste ned brosjyrene her >>

Kontakteksem som nettopp har oppstått eller blusset opp igjen, fører til rød og hoven hud med små og store blemmer og væskende sår. Eksemet oppstår på steder som kommer i direkte kontakt med stoffer som huden reagerer på. Hvis kontakteksemet har vart lenge, er huden tørr og sprukket. Sterk kløe er vanlig. I begynnelsen er eksemet begrenset til den delen av huden som har vært i kontakt med det du har reagert på, men etter hvert kan dette spre seg til andre områder på huden.

Ved seborroisk eksem hos spedbarn er huden fet og rød med fete skorper i panne, hodebunn, ansikt og hudfolder i nakke og underliv. Hos voksne opptrer dette som rød, fet, flassende hud i sentrale partier i ansiktet, hodebunn, bak ørene og på brystet.

Bleieeksem er rødt, med glatt og eventuelt væskende hud i bleieområdet.

Hvem får eksem?

Det er først og fremst små barn som får atopisk eksem.

Det antas at cirka 15 prosent av norske barn er rammet av eksem. Sykdommen begynner ofte når barna er noen måneder gamle, og forsvinner hos 60 prosent innen de er fire år. Det kan imidlertid komme igjen senere, i tenårene eller i voksen alder.

Kontakteksem er sjeldent i småbarnsalderen, men fra skolealder sees en økt forekomst. Hull i ørene, piercing og bruk av uedelt metall mot huden har ført til en betydelig økning av kontaktallergi mot nikkel.

Du kan lære mer om nikkelallergi her >>

Seborroisk eksem er relativt vanlig forekommende. Eksemet kan oppstå allerede i de første levemåneder, men er vanligst i voksen alder.

Årsaker til eksem

Årsaken til atopisk eksem er ukjent. Allergier har betydning for noen, men aldri alene. Dette er en sykdom som er knyttet til arv, genetikk, miljø og livsstil. En ser ofte at også andre familiemedlemmer har atopiske sykdommer (astma, eksem eller allergi). Hos 20-30 prosent av pasientene finner man allergi, og hos noen kan dette ha betydning for eksemet. Forebygging via kosthold hos mor under svangerskapet og etter at barnet er født synes å ha liten effekt på utviklingen av atopisk eksem hos barnet, men undersøkelser tyder på at symptomer på atopisk eksem kan utsettes hos noen hvis barnet ammes de første fire til seks levemåneder.

Her kan du lære mer om forebygging av atopiske sykdommer hos barn >>

Seborroisk eksem skyldes ikke overfølsomhet, men er en sykdomsreaksjon i talgkjertlene og kan kanskje skyldes spesielle gjærsopper som normalt finnes på huden. Personer med fet hud og stor talgproduksjon er utsatt for denne eksemtypen.

Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i kontakt med. Tilstanden kan være både allergisk og ikke-allergisk. Den ikke-allergiske reaksjonen skyldes direkte kontakt med hudirriterende stoffer som rengjøringsmiddel, vann og desinfeksjonsmidler. Den allergiske reaksjonen utløses av allergifremkallende stoffer som nikkel, krom, gummi, formaldehyd og parfyme.

Les mer om lateksallergi her >>

Og her finner du mer informasjon om parfymeallergi >>

Årsaken til bleieutslett er irritasjon fra urin og avføring.

Her finner du NAAFs beste råd for helsevennlig babypleie >>

Behandling av eksem

Det viktigste i behandling av eksem er god hygiene, systematisk krem- og salvebehandling, å forhindre tørr hud, unngå kløe, redusere irritanter og unngå kjente utløsende matvarer. Sol og saltbad har god effekt på mild og moderat eksem.

Her finner du våre beste råd for soling og solkremer >>

Kortisonkrem er imidlertid nødvendig i de fleste tilfeller. Bruk av kortisonkremer er trygt, hvis du bruker riktig preparat på riktig sted med riktig tidsintervall. Når du har fått kontroll over kløen, er pauser uten kortisonkrem nødvendig for å unngå bivirkninger i huden. Be din behandlende lege skrive et behandlingsskjema/nedtrappingsskjema til deg.

Generelt kan man si at det skal brukes sterke nok preparater lenge nok. Ved å velge for svake preparater vil du ikke oppnå kontroll over eksemet. Ved dårlig respons blir ofte hele kortisonbehandlingen forkastet. Resultatet kan bli forverring i eksemet.

Ved oppbluss i eksem hos barn bør man starte med gruppe 2- eller 3-kortison. Når du har fått kontroll over kløen, kan du gå over til å smøre sjeldnere, hver 2.-3. dag. Ved ytterligere bedring kan du gå over til en mildere krem, for deretter å trappe ned behandlingen til hver 2.-3. dag.

Er huden blitt hel, skal du fortsette å smøre 1-2 ganger per uke i minst 2-4 uker for å sikre et best mulig resultat. Det anbefales rikelig med fuktighetskrem morgen og kveld samt etter dusj eller bad, også i perioder med hel, eksemfri hud.

Eksemkremer uten kortison, såkalte immunmodulatorer (Elidel® og Protopic®) kan være gode alternativer til kortisonkrem. Disse påføres 2 ganger daglig. Fordelen med Elidel/Protopic er at de ikke påvirker tykkelsen på huden når langvarig eksembehandling er nødvendig, at de kan brukes dersom kortisonkrem ikke virker tilfredsstillende og om du ikke får kontroll over eksemet ved å bruke kortisonkremer uten fare for bivirkninger

Ved hudinfeksjoner er det viktig at selve infeksjonen blir behandlet før disse midlene brukes.

Medisinsk lysbehandling (UVA + UVB) kan være effektivt ved langvarig eksem. Noen blir imidlertid verre, muligens som følge av svetteirritasjon. Behandlingen er tid- og ressurskrevende, og er sjelden aktuell for barn under skolepliktig alder. Behandlingen utføres kun hos hudleger.

Et godt behandlingsresultat er avhengig av at pasienten er godt informert om behandlingen. Eksem kan være en svært plagsom sykdom, men tidlig innsettende behandling vil i de fleste tilfeller gi god kontroll over sykdommen. Tilstanden går heldigvis ofte over av seg selv – 80 prosent er kvitt sykdommen ved 18 års alder. Det er grunn til å anta at god eksembehandling bedrer prognosen.

Systemisk behandling: Hvis man har en atopisk eksem som er vanskelig å behandle kan det være aktuelt med systemisk behandling. Slik behandling kan være for eksempel: tabletter, sprøyter eller infusjoner. Slik behandling følges som oftest opp hos spesialist.

Her finner du mer informasjon om behandling av kontakteksem og atopisk eksem >>

Faktorer som kan virke forverrende

Stivt og stramt tøy, grove ullprodukter, polyester, sterkt farget tøy, fuktighet, stress, infeksjoner, næringsmidler, klorvann, tobakksrøyk, parfyme, allergier, alkaliske såper, avfettende kjemikalier og varme. Barnet vet best selv hvilke tekstiler som klør!

Her kan du lære mer om sammenhengen mellom atopisk eksem og mat >>

NAAFs produktmerkeordning, Asthma Allergy Nordic, har et stort utvalg hverdagsprodukter fri for både parfyme og andre unødvendige kjemikalier. Dette kan være et gunstig valg i hverdagen for å ta godt vare på huden. Les mer her >>

Hvordan få hjelp?

Ved lettere tilfeller av forbigående eksem hos barn kan råd og veiledning på helsestasjonen være nok. Hvis mer behandling er påkrevet, kontaktes fastlege som eventuelt henviser videre til spesialist. Fritt sykehusvalg Norge skal gjøre det mulig å velge på et informert grunnlag. På frittsykehusvalg.no eller gratis telefonnummer 800 43 573 får du relevant informasjon om behandlingsstedene og om rettigheten til valg av sykehus.

De som har eksem og hudproblemer eller jobber med denne pasientgruppen har mulighet til å snakke med sykepleier/helsefagarbeider ved Hudavdelingens poliklinikk, Villa Derma, OUS, på telefon 3 timer i uka. De kan gi råd rundt praktisk bruk av ordinerte behandlingskremer og fuktighetsbehandling. Hudtelefonen, 23075803, har følgende åpningstider: tirsdag og fredag 08-09 og torsdag 12-13.

Har du flere spørsmål knyttet til eksem, atopiske sykdommer eller lignende? Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med NAAFs gratis rådgivningstjeneste via telefon. Som medlem i NAAF får du prioritert hjelp hos våre helsefaglige rådgivere, og eksklusiv tilgang til ernæringsrådgivning!  

Fakta om eksem er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.