Fysioterapi ved astma eller kols hos voksne

Likesom for barn har fysioterapi (sykegymnastikk) utviklet seg mer og mer til å aktivere pasienten. Fysioterapeutens mål er også her å gi hjelp til selvhjelp. Det fungerer best når fysioterapeuten har spesiell interesse og erfaring i respirasjonssykdommer.

I sykehus kan fysioterapeuten hjelpe pasienten i akutt astmaanfall, men ellers dreier det seg mest om opplæring og motivering.

Hvilestillinger

Gjennom fysioterapien bør pasienten finne frem til og lære hvilestillinger som egner seg for akkurat ham eller henne, både i liggende og sittende stilling. Pasienten må like stillingen og være fortrolig med den før neste anfall.

Avspenning

Mange pasienter med astma eller KOLS har unormalt spente muskler i skuldre og brystkasse, kanskje også ellers. Det kan gi smerter i musklene og hodepine. Avspenningsøvelser og evt massasje/varmebehandling  og oppmundtring til egnede fysiske aktiviteter  er bra.

Hosteteknikk

Å få opp det seige slimet ved egen hjelp er viktig, og kan læres. Vanlig hoste fører gjerne til forverring av tettheten. Bedre er såkalt støt teknikk som består i  en litt lang utpusting med åpne stemmebånd. Kombinert med støthopp, ”huffehopping” kan det få fart på slimet.

Drenasjebehandling og mottrykkspusting

Tidligere var dette den viktigste delen av lungefysioterapi, og brukes fortsatt noe, men er endret mye. Bare å ligge i en bestemt ”drenasjestilling” har ingen  hensikt. Pasienten må selv arbeide for å få opp slimet med å puste riktig og bruke riktig hosteteknikk. I tillegg kan fysioterapeuten ty til hjelpemidler, bl.a. såkalt PEP (Positive Expiratory Pressure). Da brukes en  ansiktsmaske med to enveisventiler der motstanden mot utpustingen (eksspirasjonen) reguleres.

Slik mottrykkspusting kan gjøres uavhengig av drenasjestillinger. Hjemme kan en klare seg med enklere utstyr. Da kan en puste ut gjennom en slange som stikkes ned i bunnen av en flaske fylt med vann. Vannmenngden over slangeåpningen i bunnen gir et passende mottrykk.

Dette må læres.

Pusteteknikk

Feil måte å puste på forverrer astma. Det er fint om pasienten kan lære å puste riktig og rasjonelt, og bruke dette ved økende tetthet (bronkial obstruksjon), men mange glemmer å bruke de innlærte teknikkene når det står på. Riktig pusteteknikk vil si at pustingen foregår mest med mellomgulvet (diafragma) og uten spenning av de øvre brystkassemusklene. Innpusten er aktiv, men uten hiving, og utpusten så avspent som mulig. I tillegg hjelper det å puste langsomt ut med nesten lukket munn så utpusten får litt motstand fra leppene.

Inhalering av medisin

Avhengig av hvilken medisin og utstyr pasienten har fått ordinert, må dette gjøres riktig. Fysioterapeuten bør kontrollere og evt justere dette hos pasienten.

Fysisk aktivitet

Pasienter med astma bør finne fysiske aktiviteter som de trives med og som gir dem det de trenger av fysisk kondisjon, bevegelser og muskeltrening. Fysioterapeuten kan orientere seg selv og pasienten om hva som trengs og sammen med pasienten finne frem til hvordan det kan oppnås i forhold til anstrengelsesutløst astma.

Fysioterapeuten har mange oppgaver, mange utfordringer og mye å utrette.