Fysisk aktivitet og anstrengelsesastma

I de aller fleste tilfeller av astma utløses økt bronkialobstruksjon eller akutt astma av fysiske anstrengelser over en viss belastning selv om lungefunksjonen er normal før anstrengelsen .

Det vi kan kalle ekte anstrengelsesutløst astma, opptrer vanligvis ved fysiske anstrengelser som gir en puls på noe over 180/min i 4-5 minutter (skolebarn og voksne). Noen ganger trengs en noe lengre belastning (6-8 minutter).

Dette er avhengig av lufttemperatur og -fuktighet, slik at en tilsvarende fysisk belastning ved svømming ofte ikke utløser astma, selv om astma utløses på samme individ ved løp eller sykling. Svømming er derfor en god måte å trene opp kondisjonen på.  Mye klor i vannet i svømmebasseng og i bassengluften kan imidlertid ha irritanteffekt og være til hinder.

Personer som har god kondisjon, kan tåle atskillig mer anstrengelse enn andre så lenge pulsen holder seg lavere enn den nevnte. Fysisk trening som gir god kondisjon, er således et godt hjelpemiddel til å redusere anstrengelsesastma, samtidig som det også fører med seg andre viktige gevinster.

Anstrengelsesastma har sammenheng med bronkial hyperreaktivitet. Standardisert anstrengelse på tredemølle eller ergometersykkel brukes derfor som diagnostiske hjelpemidler med henblikk på forekomst av hyperrreaktivitet og diagnosen «astma». 


Anstrengelsestest på tredemølle.
Foto: Aage Skandsen, Voksentoppen

Trolig er det avkjølingen av slimhinnene med de store luftmengder som må passere gjennom luftrørene ved anstrengelsen, som virker som irritant. Dette forsterkes ved trening i forurenset luft.

Andre mekanismer kan også medvirke. Ekte anstrengelsesutløst astma kan forebygges med astmamedisiner tatt på forhånd. Noen av medisinene er tillatt for idrettsutøvere med anstrengelsesutløst astma.

Mange utøvere av toppidrett utvikler anstrengelsesastma nærmest som en yrkessykdom. Skiløpere er særlig utsatt på grunn av den kald luften. De kan ha god hjelp av såkalt Jonasmaske

Fysisk anstrengelse kan også utløse eller forverre astma når det foreligger en viss bronkialobstruksjon («stum astma») på forhånd. Da er passasjen for trang for de økte luftvolumene. I slike tilfeller kommer astmasymptomene meget raskere enn ved den ekte formen for anstrengelsesastma, gjerne i løpet av ett minutt eller to. Denne typen av anstrengelsesastma kan forebygges med doser av astmaåpnere tatt på forhånd.

Begge former foreligger ofte samtidig.