Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Har barnet mitt astma?

Hva er allergi?

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i løpet av livet. Her kan du lese nyttig informasjon og fakta om allergi.

Hva er allergi?

Ordet allergi kommer fra gresk, og betyr endret reaksjonsmønster. Ved allergi skjer det endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer, ofte proteiner, som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener.

Hos en allergiker vil det settes i gang produksjon av antistoffet IgE når kroppen kommer i kontakt med et allergen. Dette antistoffet binder seg til overflaten av betennelsesceller som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finnes blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet binder allergenet seg til IgE-antistoffet, og det frigjøres kjemiske substanser som histamin, som forårsaker allergiske symptomer.

Det finnes mange ulike allergier. I Norge er det mest vanlig at man er allergisk mot pollenkorn fra gress og trær, pelsdyr, insekter, enkelte typer mat og legemidler. Allergi mot husstøvmidd, muggsopp og metaller forekommer også, samt ulike typer kontaktallergi.

Hvem får allergi?

Både arv og miljø spiller en stor rolle for utviklingen av allergisk sykdom. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi cirka 40 prosent. Har begge foreldrene allergi, er risikoen cirka 60- 80 prosent. Det er derimot ingen samsvar mellom hvilken type allergi foreldrene har, og hvilken allergi barnet eventuelt utvikler.

Matallergier er vanligst hos små barn, og de fleste vokser det av seg innen skolealder, selv om det er noen matallergier som kan vedvare gjennom livet. Luftveisallergier som pollenallergi oppstår oftest i 8–12 års alder, men også her er det mange som vokser allergien av seg etter noen år. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at stadig flere utvikler luftveisallergi senere i livet, og at den varer lengre. Noen få får sterke symptomer både av pollen, midd og pelsdyr som livet ut.

Forekomst av allergier

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlige allergiplager sees hos 10-20 prosent. Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene. Mye tyder på at livsstilsfaktorer som endring i kosthold og miljøet rundt oss (usunt inneklima og forurensning ute) kan være av betydning. I tillegg kommer redusert mikrobiell stimulering og endring i bakteriefloraen vi omgir oss med.

Les mer om årsaken til allergi, og hvordan vi kan forebygge allergier her>>

Hvilke symptomer kan allergi gi?

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan en allergi arter seg. Symptomer varierer fra person til person og kan være alt fra milde til svært alvorlige. Hva som gir allergi, kan også påvirke hvilke symptomer som oppstår.

Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne (oralt allergisyndrom), men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange pollenallergikere kan oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Dette kalles kryssallergi. Årsaken til dette er at allergenene i pollen ligner på allergene i maten.

Du kan lese mer om kryssallergi her >>

Ved allergi mot pelsdyr likner symptomene gjerne på de som oppstår ved pollenallergi, men også astma kan oppstå som følge av eksponering for dyr. Noen kan også få eksem og elveblest ved hudkontakt. Enkelte personer med allergi mot dyr kan oppleve sterk akutt astma, og i enkelte tilfeller anafylaksi.

Ved matallergi kan alle de nevnte symptomene ovenfor oppstå, men også symptomer fra mage-tarmkanalen er vanlig. Symptomer på mat kan være alt fra veldig milde, til svært alvorlige.

Anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, er den sterkeste allergireaksjonen som kan oppstå. Anafylaksi betegnes ofte som akutt og livstruende. Hele kroppen blir påvirket, vanligvis i løpet av noen få minutter. I sjeldne tilfeller kan reaksjonene også oppstå senere. De fleste orgensystmene kan rammes av den allergiske reaksjonen, men det er særlig påvirkning på blodomløp og luftveier som er skyld i den livstruende situasjonen. Hevelser i slimhinnene fører til at det blir trangt i luftveiene. Svingende blodomløp (blodtrykksfall) og trange luftveier kan føre til pustevansker og kvelningsfornemmelse og man kan gå i sjokk.

Anafylaksi oppstår sjeldent, men de hyppigste årsakene er allergi mot medikamenter/legemidler, insektsstikk og matvarer.

Her kan du lese mer om anafylaksi, og hvordan du skal handle hvis ulykken først er ute >>

Hvordan stille diagnosen allergi?

Ved mistanke om allergi er det veldig viktig å kontakte lege, både for å få satt riktig diagnose, utelukke andre årsaker til symptomene, samt for å gi riktig behandling og oppfølging. Utredningen kan variere noe, avhengig av hvilken allergi som mistenkes.

Diagnosen allergi kan stilles på bakgrunn av sykehistorie og symptomer i kombinasjon med kliniske tester som blodprøver eller prikktester. Det er viktig å vite at en blodprøve eller prikktest alene, ikke er nok for å stille en diagnose. En allergitest er ikke 100 % pålitelig, og det er mulig å ha allergi uten at du får utslag på kliniske tester, og det er mulig å få utslag på testene uten at du har allergi. Symptomer og sykehistorie blir derfor avgjørende.

Finner ikke fastlegen svar på hva som gir deg symptomer, skal legen henvise deg videre til spesialist for videre utredning.

Les mer om ulike allergier og hvordan de utredes her>> 

OBS! Antihistaminer skal ikke tas de siste syv døgn før hudtesting, fordi disse kan hemme testreaksjonen. Ved mistanke om cøliaki er det veldig viktig at glutenfri diett ikke startes før utredningen er gjennomført, da det kan påvirke mulige funn.

Hvordan behandles allergi?

Hovedregelen ved allergi er å unngå eksponering for det som gir symptomer. Eksempelvis hvis det påvises allergi mot en matvare, er eneste behandling og totalt unngå den matvaren. Ved eksempelvis pollenallergi er dette nesten umulig. Det kan derfor være nødvendig å behandle de allergiske symptomene med medikamenter. For allergi mot blant annet pollen og pelsdyr fins flere behandlingsalternativer. Hvilken som er rett for deg er viktig å avgjøre i samråd med lege.

Medisiner til lokalbehandling av nese og øyne er nesespray/pulver med steroider, øye og nesedråper med antihistamin, kromoglyater og nedocromil.

I tablettform finnes ulike typer antihistamin og antileukotriener.

Innhalasjonsmedisiner gis ved symptomer fra de nedre luftveier. Lokale steroider har en sentral plass, ofte i kombinasjon med et eller flere andre inhalasjonspreparater.

Andre behandlingsformer er immunoterapi /allergivaksinasjon.

Kortikosteroider, som sprøyter eller tabletter, anbefales ikke som behandling, og bør bare brukes i situasjoner der en ikke kommer i mål med annen behandling, og der det er behov rask behandling av alvorlige symptomer.

Adrenalinpenn kan brukes for å behandle anafylaksi og forskrives til personer som enten har opplevd anafylaksi, eller har så sterk allergi at det er fare for at anafylaksi kan oppstå. Dette er en sprøyte med adrenalin som skal settes umiddelbart ved symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon. Kontakt alltid lege/113 når det oppstår allergisjokk.

Hold deg oppdatert på tips og nyheter om allergi, meld deg på vårt nyhetsbrev! 

Har du spørsmål om allergi? Ta kontakt med vår rådgivningstjeneste >>