Medisiner mot astma. Astmabeskyttere. Kortison m.m

Kortisonmedisin

Et vesentlig hovedtrekk ved astma er inflammasjon i slimhinne og støttevev inne i bronkiene.  Inflammasjon oppstår på noe forskjellig grunnlag, men  betennelsesreaksjonen får alltid vevene til å hovne opp. Da øker hyperreaktiviteten.  Denne inflammasjonshevelsen kan ikke drives tilbake av adrenalin. Det eneste som hjelper er forskjellige varianter av kortison.  Kortison virker anti-inflammatorisk og  brukes  fortrinnsvis og aller mest i spray eller pulver som pustes inn. Noen ganger må man ty til tabletter eller injeksjon for å få god nok effekt innledningsvis.

Kortisonmidlenes anti-inflammatoriske virkning trenger  noen dager for å stå imot det som foregår i bronkiene,  gjerne 4-5 døgn med relativt høye doser. Med riktig bruk av kortisonmidlene drives så den betennelseslike hevelsen tilbake og luftveiene blir åpnere. Kortisonmedisinene er derfor på sett og vis også ”astmaåpnere”, men med langsommere effekt enn de andre. Derfor skal de ikke brukes som akutthjelp slik som de hurtigvirkende astmaåpnere.

Fordi astma på et vis er preget av et stadig tilløp til  en slik inflammasjonsprosess, brukes kortisonmidler i inhalasjon med relativt lave doser kontinuerlig som vedlikeholdsbehandling. Slik beskyttes bronkiene og pasienten mot inflammasjonen og økt hyperreaktivitet.

(Fjernet liste med preparater i det det er kommet mange nye)