Kronisk elveblest

Det som man ved første angrep vurderer som akutt elveblest, kan vise seg å være begynnelsen til en kronisk form. Varer tilstanden mer enn 8 dager, er det mulig at det er starten på kronisk elveblest. Det samme gjelder hvis elveblest kommer og går over lengre tid.

Mest typisk for kronisk elveblest er at plagene opptrer nesten daglig og i alle fall flere dager i uken gjennom store deler av året. Denne tilstanden forekommer sjelden hos barn; mest mellom 20 og 60 år. Det synes å foreligge forskjellige kjemiske feil i stoffsliftet.

Noen ganger likner dette andre sykdommer i huden. Hudlege finner ut av det.

Quincke’s ødem: Visse former for elveblest og særlig de med hevelse (ødem) omkring eller i munnen, hevelse av drøvelen og den bløte gane synes å opptre særlig under psykisk stress. Det er rimelige forklaringer på det fenomenet ut fra medisinske kunnskaper om nervesystemets kjemi.

Andre former: Det finnes også en del sjeldne, spesielle sykdommer som gir hevelser som ved elveblest / angioødem. De må kartlegges av spesialister.

Årsaksforhold og –diagnose

Ved kronisk elveblest er det med noen få unntak særlig vanskelig å peke ut årsaksforholdene.

Årsaker til kronisk elveblest kan være

  • Allergi eller spesifikk kjemisk overfølsomhet
  • Fysikalsk elveblest: kulde, temperatursoner, sol, trykk
  • Kolinerg elveblest (varme- og anstrengelseselveblest)
  • Adrenerg elveblest (stress-elveblest)
  • Dermografisme (trykkelveblest)
  • Allergisk kontaktelveblest
  • Ikke-allergisk kontaktelveblest
  • Ukjente, ikke identifiserbare forhold
  • Elveblest som symptom på annen sykdom

Allergi
Allergi påvises ganske sjelden. Det kan dog hende at allergi mot noe i maten eller medikamenter, vitaminpreparater e.l. som stadig tas inn, gir «sammenhengende akutt-reaksjoner» med preg som kronisk elveblest.

Fysikalsk elveblest/angioødem
Mange fysiske forhold kan være viktige. Kulde, temperaturendring for øvrig, anstrengelse, trykk, vibrasjon, og spesielle lysforhold kan bidra til noen tilfeller.      Kuldeelveblest/angioødem hører til de hyppigste og mest vanlige og skal omtales spesielt.

Kuldeelveblest er her uthevet fordi det er så vanlig i Norge, og kan ha særlig stor betydning for den enkelte.

Sikre tall for forekomst av kuldeelveblest i Norge mangler, men inntrykket er at det må finnes flere tusen personer med slike plager.

Dette går ofte og feilaktig under navnet «kuldeallergi». Dette er den formen for kronisk elveblest der det er lettest å komme fram til årsaksdiagnosen i praksis.

Det er ofte en meget plagsom tilstand i land med kaldt klima som i vårt land, og kan være livsfarlig og/eller invalidiserende. Hos noen kommer plagene bare ved relativt sterk kulde, men mange kan få betydelig elveblest/angioødem med sykdomsfølelse bare ved overgangen fra innetemperatur til kjølig vår - eller høstluft, eller ved å svømme inn i en litt kaldere strøm i vannet.

Ved avkjøling blir de mest utsatte stedene hovne, og det kommer gjerne store og sammenflytende elveblestvabler med kløe eller dypere hevelse som kjennes øm. Hevelse av hender og fingre kan gi betydelig nedsatt bevegelighet i leddene. Hevelse i ansiktet kan føre til grotesk deformering særlig rundt munnen og i øyeregionen. Hevelse av slimhinnene i luftveiene gir astmasymptomer. Opptrer hevelsen i stemmebåndene, kan stemmen forsvinne. Hevelsen der kan sperre pusten og representerer da en betydelig risiko.

Symptomene forverres hos noen når det avkjølte området igjen begynner å bli varmt. Reaksjonen forsvinner av seg selv i løpet av noen timer i riktige temperaturforhold.  Denne formen for elveblest kan også oppstå under dusjing med litt kjølig vann. Da er det noen som lurer på om de er ”blitt allergisk mot klor”, men slik er det ikke.

Forbud mot svømming?
Ved mer uttalt kuldereaksjon kan pasienten i tillegg til hevelsene føle seg slapp og uvel. Det kan komme blodtrykksfall med bevissthetsforstyrrelser og bevisstløshet.

Dette kan opptre ved bading i kjølig vann, og også hvis pasienten under bading i vann med brukbar temperatur kommer inn i strømmer med noe kjøligere vann. Faren for drukning er stor.

Sykehistorien er vanligvis overbevisende. Diagnosen kan ofte bekreftes med lokal kuldetest hos lege. 

Kolinerg elveblest 
er en type for seg og karakteriseres ved flekker av småvablete utslett omtrent som når man har brent seg på brennesle. Den opptrer mest på grunn av varme, evt i forbindelse med fysiske anstrengelser.

Kontaktelveblest 
er omtalt noe under kontaktallergisk eksem. Det dreier seg om reaksjoner med elveblest og  ofte med en viss hevelse (ødem) i tillegg. Det skyldes IgE-mediert, atopisk allergi og som opptrer ved direkte kontakt med allergenkilden på huden. Typiske eksempler er når egg søles på huden til et barn med allergi mot egg, og vablete utslett på hud der huden er kommet i kontakt med gress hos personer med allergi mot gresspollen (og saften i gress).

Ukjente mekanismer og årsaker

I svært mange tilfeller finner  man ingen sikker sammenheng med observerte ytre faktorer.

Behandling av elveblest

Hvis du vet hva du har reagert på, eller har meget sterk mistanke, skal du helt unngå det (eliminasjon ) og helst også beslektede stoffer. Lykkes du i dette, kan elveblest/angioødem forsvinne av seg selv i løpet av noen få timer eller dager.

I alle fall lønner det seg å prøve med antihistamin. Moderne antihistaminer med lite søvndyssende bivirkninger pleier virke godt, men det anbefales å starte med en relativt høy dose (to tabletter), og da opptre bivirkninger med tretthet og hodepine.

Ved uttalt kløe lønner det seg å bruke «gammeldagse», søvndyssende antihistaminer ved sengetid.

Ved voldsomme akutte utbrudd av elveblest og angioødem, og ved angioødem som omfatter munn og svelg, bør lege konsulteres. Legen kan gi øyeblikkelig hjelp med en sprøyte adrenalin inn under huden. Adrenalinet virker raskt og godt, men virkningen varer ikke mer enn et par-tre timer. Så kan angioødem eller elveblest blomstre opp igjen. I løpet av den tiden kan imidlertid antihistamin bidra til betydelig dempning av symptomene.

I tillegg til det åpenbare som er å fjerne årsakene hvis det lar seg gjøre, er standard behandling bruk av anti­histamin. De nye preparatene med liten (sjelden) søvndyssende effekt  er å foretrekke. Ved særlig plagsom kløe kan det imidlertid hjelpe litt ekstra med søvndyssende effekt av antihistaminer av den eldre typen.

Antihistaminer har dessverre dårlig effekt på noen elveblestformer. De hjelper lite ved fysikalsk elveblest.

Det kan være en fatal feil å stole på forebyggende bruk av antihistamin (eller andre farmaka) ved kuldeelveblest  for å tillate bading i sjø eller basseng. Ved alvorlig, akutt reaksjon av slik kuldeelveblest /angioødem skal det snarest mulig gis adrenalin  av lege.

Ved andre grunner til  angoiødem kan antihistamin ha noen effekt. Adrenalininjeksjon gir hurtigst bedring. God effekt sees med prednisolontabletter og andre kortikosteroider, men bedringen tar gjerne mange timer. Mange pasienter med tendens til besværlig angioødem har god nytte av å ta ca 50 mg prednisolon straks hevelsen begynner. Dette må tilrettelegges og kontrolleres av lege.

Lokalbehandling med kortisonkremer er ikke effektivt, men krotamiton (Eurax®) kan lindre kløen noe ved akutt elveblest.

Allergivaksinering (hyposensibilisering) er ikke aktuelt ved elveblest og angioødem.