Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Vet du forskjellen på matallergi og overfølsomhet?

Lungefysioterapi

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Lungefysioterapi kan hjelpe astma-pasienter å få bedre kontroll over pusten gjennom å puste riktig. Dermed kan pasientene selv bidra til at de håndterer sykdommen bedre.

Publisert i AtmaAllergi
Tekst:Sissel Fantoft, Foto:Tore Fjeld

Tonje Klætte er spesialist i hjerte- og lungefysioterapi og har 25 års erfaring fra lungeavdelingen på Ullevål sykehus. Her jobber hun poliklinisk med pasienter som har blant annet cystisk fibrose, kols og astma.
– Disse pasientene har mange av de samme symptomene, som tungpustethet, slim og hoste. Mens legene som oftest tar prøver og skriver ut medisiner, viser jeg dem hvordan de kan håndtere sykdommen og optimalisere behandlingen de har fått foreskrevet, sier Klætte.
Behandlingen er individuelt tilpasset ut fra hver enkelt pasients behov.
– Ingen pasienter er like, derfor varierer behandlingen fra person til person. Noen astma-pasienter har mye slim, mens andre strever mer med pusten. Andre igjen plages mest av irritasjonshoste. Min erfaring er at pasientene blir glade for at de endelig kan gjøre noe selv for å lindre symptomene sine, sier hun.

Finn en god hvilestilling.

Tung pust på grunn av trange luftveier er et vanlig symptom hos mange astma-pasienter.
– Når luftveiene kjennes trange er det mange som trekker pusten ekstra kraftig, fordi det føles som om man ikke klarer å få nok luft ned i lungene. Noen blir redde og puster så raskt inn og ut at de ender med å hyperventilere eller får astmaanfall. Det man faktisk bør gjøre i en slik situasjon er å puste så rolig og avslappet som mulig, sier Klætte.
Det er lettere sagt enn gjort, men det finnes teknikker som kan være effektive.
– Finn en god hvilestilling, for eksempel ved å sitte i en stol, lene deg fremover og støtte albuene på bordet foran deg. Da er det lettere å puste med mellomgulvet. Kjenner du at du blir tungpustet når du er ute kan du lene deg mot enn vegg, en stolpe, en vinduskarm eller en handlevogn – det spiller ingen rolle hva det er så lenge du finner en god hvilestilling hvor du støtter armene og lener deg fremover, sier hun.

Balanse mellom inn- og utpust.

Leppebrems er en annen effektiv teknikk.
– Det går ut på at du lager litt motstand med leppene når du kjenner deg tungpustet. Årsaken til at det piper når astmapasienter blir kortpustet er at det blir turbulens i luftstrømmen. Når du du legger på litt motstand ved å stramme leppene litt blir det ikke så trangt i luftveiene, sier Klætte.
Slike teknikker kan være vanskelig å huske når du kjenner at lungene tetter seg og du blir redd.
– Derfor er det lurt å øve på å bruke leppebrems og finne en god hvilestilling i situasjoner hvor du er avslappet og har kontroll på pusten. Du kan også utfordre deg selv ved å øve på dette når du har litt mer mostand, som for eksempel når du går opp en trapp eller er på trening, legger hun til.
– Å puste inn gjennom nesa kan også være til hjelp for noen – det bremser innpusten, sier hun.
– Det skal være en balanse mellom oksygenet som går inn i lungene, og karbondioksiden som kommer ut. Hvis man puster ut for mye karbondioksid kan man bli svimmel, nummen, kjenne prikking rundt munnen og i fingertuppene og i verste fall besvime. Dette er hyperventilering. Tidligere var et vanlig råd å puste i en pose i slike situasjoner, men du kan like gjerne bruke hvilestilling, leppebrems eller legge hendene over nese og munn slik at du puster inn igjen litt av den CO2-en du akkurat har pustet ut, legger hun til.
Hovedprinsippet med de ulike teknikkene er å sørge for at det er pasienten som har kontroll over egen pust, og ikke motsatt.

Drukner i gode råd.

Mange astmapasienter plages av irritasjonshoste, som i motsetning til slimhoste ikke handler om å få opp slim fra lungene.
– Da hoster du til ingen nytte, og kan ende opp med å bli helt utslitt. Derfor er det lurt å forsøke å stanse hosterefleksen i starten, for hvis man fortsetter å hoste blir det gjerne bare verre og verre. Hvilestilling og leppebrems kan fungere bra, eller det kan hjelpe å svelge, drikke litt eller suge på pastiller, sier hun.
En del pasienter med astma har mye slim i lungene som det er viktig å fjerne.
– Jeg bruker ofte forstøverapparat med slimløsende medikamenter på disse pasientene. Det anbefales ikke å inhalere medisinen via maske, men helst bruke et munnstykke. Da unngår de at medisinen havner i ansiktet, nesa, munnen og magen i stedet for i lungene. Det er viktig å ta pauser og fjerne slim som løsner underveis, for medisinen vil trenge stadig dypere ned i lungene etter hvert som slimet fjernes, sier hun.
Inhalasjon på forstøverapparat i kombinasjon med riktig pusteteknikk er ofte veldig effektivt når det gjelder lungedrenasje.
– Jeg hadde en astma-pasient som var svært utsatt for infeksjoner fordi hun hadde så mye slim. I løpt av et års tid fikk hun 10 antibiotikakurer på grunn av lungebetennelser, men ble aldri helt bra. Etter at hun kom til meg og lærte effektiv lungedrenasje satt i system ble hun veldig mye bedre. I de to påfølgende årene hadde hun kun to antibiotikakurer, forteller Klætte.
Uansett hvile symptomer du har er det en stor fordel å lære seg teknikker som gjør at du er best mulig rustet når du kjenner at de melder seg.
– Mange pasienter drukner i gode råd fra fastleger, spesialister, fysioterapeuter og internett. Det handler ikke om kvantitet, men om kvalitet på behandlingen. Det kan en lungefysioterapeut hjelpe til med å finne ut av, sier Tonje Klætte.