Bakterier

Bakterier er bitte små, primitive, som oftest encellede organismer som hører til et eget rike sammen med bl.a. sopp og alger. ”Bitte små” betyr i denne sammenhengen at de fleste er mindre enn en tusendels millimeter (1µm - betegnet mikrometer eller «my»). De kan bare sees i gode mikroskop. Sagt på en annen måte: hvis du fyller et stort rom helt med erter (vanvittig idé!), er det  omtrent like mange erter der som det går på et knappenålshode.

Bakterier finnes i mange former og har ulike egenskaper, forskjellige krav og lever av forskjellig næring. Det er tusenvis av arter og underarter.  De finnes over alt i naturen, i jord og vann, på planter, dyr og mennesker.

Mange av dem er viktige i naturen der de bryter ned organisk materiale. Svært mange lever som snyltere på planter og dyr, inklusive oss mennesker. Vi har til en  hver tid myriader av bakterier som normale og naturlige gjester på huden, og i tarmen vår er noen bakterier normalt med på å ordne fordøyelsen. Noen bakterier brukes også bevisst, for eksempel brukes melkesyrebakterier  (lactobacillus) i produksjon av yoghurt.  Det er altså  mange bakterier som er til nytte. Nå brukes også bakterier på veldig utspekulerte måter som hjelpere i genteknologi ( det er bruk av arvestoff på ulike smarte måter) bl.a. i produksjon av medisiner.

Men det er også mange bakterier som fører til sykdom. Det kan skje bl.a. bare de kommer på galt sted. Tarmbakterier (E. coli) kan for eksempel gi infeksjon i urinveiene (blærekatarr etc) hvis de kommer over i urinveiene.

Andre bakterier har en egen evne til å lage betennelser og gi sykdom. Det kan variere mellom underartene av dem.

Noen bakterier er stavformet og kalles stafylokokker. Dem er det mange arter og underarter av og noen av dem er særlig ”sinte” til å lage infeksjoner, ikke minst i huden hvis de først slipper forbi forsvarsverkene våre og vårt immunologiske system.

Noen bakterier er særlig skadelige fordi de skiller ut giftstoffer, endotoksiner.

Noen bakterier er runde. De kalles «kokker». I luftveiene er det særlig pneumokokker som gir infeksjoner, men også andre kan slå til. Streptokokker  kan også være «sinte».

Hvis du vil vite hvordan bakteriecellen er bygd opp, kan du klikke på vis.

Bakterier formerer seg ved celledeling, og det kan gå fort. Når bakterien har gode betingelser, kan celledeling skje hvert 20. minutt. På et døgn kan det bli 272  (2-4-8-16-32-64-128 ---  osv). Det betyr at en eneste bakterie teoretisk sett kan få mange hundre tonn avkom i løpet av et døgn. Heldigvis er det her som ellers langt mellom teori og praksis! Bakteriene møter nesten alltid motstand  og konkurranse.

Når bakterier forsøker å overta makten med å skape infeksjon, møter de mange hindringer.  Først og fremst kan det være vanskelig for dem å komme ordentlig inn i oss (bortsett fra i sår). Hud og slimhinner er gode beskyttelser. Kommer bakterier innenfor, møtes de av flere motstandere, både forskjellige hvite blodlegemer og spesialiserte antistoffer i immunforsvaret vårt (immun betyr jo uangripelig).

Når bakteriene deler seg, får avkommet det samme arvestoffet og de samme egenskapene som den opprinnelige bakterien, men det kan skje mutasjoner (d.v.s. endringer av arvestoffet) slik at også noen egenskaper endres.

I moderne tid er det utviklet både såkalte farmakokjemiske medisiner der noen hindrer bakteriene i å dele seg eller dreper dem, og vi har mange forskjellige antibiotika som nedkjemper dem.  Særlig ved feil bruk av antibiotika kan noen bakterier overleve fordi de tilfeldigvis har gjennomgått en mutasjon som gir mer motstandskraft, og når de så formerer seg kan avkommet være særlig motstandsdyktige mot nettopp den typen antibiotika. De blir resistente. Svært mange bakterier er etter hvert blitt resistente f.eks. mot penicillin.

Mennesker med hyppige eller kroniske infeksjoner og mye antibiotikabruk risikerer at de resistente bakteriene overtar helt. Risikoen er særlig stor ved feil bruk (f.eks. for kortvarig behandling eller for lave doser).

Virus er helt annerledes skapt enn bakterier, og påvirkes ikke av antibiotika.

Siste oppdatering 10. mai 2003