Luftrør, bronkier og lunger

Fra strupehodet (larynx) fortsetter luftrøret (trakea) nedover til det deler seg i de to hovedbronkier som forgrener seg til henholdsvis høyre og venstre lungehalvdel.


Foto: colourbox.com

Bronkiene forgrener seg så videre 17 – 19 ganger i stadig mindre grener til de ender i lungeblærene.

Vi har høyre og venstre lunge. Mellom dem har vi hjertet og de store blodårene med bl.a. lungearterie og lungevene.

De ytterste grenene av bronkiene fra omtrent 5 forgrening kalles bronkioler. (En virusinfeksjon i disse hos småbarn kalles bronkiolit  og gir astmaliknende besvær.)

Bronkilatreet på bildet under ser ut som et lite, tettgrenet tre stillet på hodet. Bildet er en plastavstøpning av bronkiene.


 Foto: Kjell Aas

Luftrøret og hovedbronkiene er omgitt av bruskringer som stiver dem opp, men slike finnes ikke rundt bronkiene lenger ned . Der er bronkiegrenen omgitt av et flettverk av såkalt glatte muskelceller som er med på å stive av rørene og samtidig kan endre kalibret ved å snøre det sammen eller slappe av. Ved astma strammes disse glatte musklene og snører sammen bronkiene så de blir trangere. "Åpnermedisiner" får dem til å slappe av.

Tverrsnitt av bronkiegren hos voksen  og bronkiegren hos barn (samme  nivå)
Illustrasjon: Kjell Aas

Innenfor er det bindevev med årer, nervefibre og kjertelvev. Dette bindevevet kan hovne opp med ødem (hevelse) og med betennelsesliknende reaksjoner (inflammasjon), og dette er en viktig årsak til at bronkiene blir trange ved astmna. Inn mot hulrommet (lumen) er det en tynn slimhinne med et lag av celler som er tett besatt med flimmerhår (cilier).

Flimmerhårene er som haler som slår utover ca 10 ganger pr sekund. Slik virker de som et drivverk for transport ut av rusk og rask som ellers ville hope seg opp i luftveiene. Flimmerhårenes bevegelighet drives av kjemiske reaksjoner som farer opp og ned i hver hale. Dette kan forstyrres av kjemi i innåndingsluften, av en del luftveisinfeksjoner og av betennelsesliknende prosesser som for eksempel følger av tobakksrøyking.

Lungeblærene (alveoler) er meget tynnvegget slik at gasser kan trenge gjennom til og fra det blodårenettet som omgir dem. Her er det årer (vener) som gir fra seg karbondioksid (CO2) og årer (arterier) som tar opp oksygen (O2) fra den friske luften.

Ill.: etter K.Aas: Att besegra sin astma. Foto: Karsten Hjertholm, Lennart Håkansson)