Forente luftveier

De øvre og nedre luftveiene er på mange måter et sammenhengende hele ikke minst når det gjelder overfølsomhet med allergi og hyperreaktivitet. De reagerer til dels hver på sin måte fordi noen av vevene er forskjellige, men mange trekk er felles.

Sykdom i nesen har ofte konsekvenser for de nedre luftveiene. Allergisk rhinitt og astma med allergi som en viktig årsak finnes ofte sammen, og det gjør også hyperreaktivitet i nese og bronkier.

En virusinfeksjon i luftveiene starter gjerne først i nesen. Så i løpet av et par dager slår den til i de nedre luftveier. Virus kan da ha skaffet seg fotfeste lenger nede, men samtidig er det flere forhold som kan forsterke denne tendensen. Reaksjonen i neseslimhinnen (rhinitt) gir nesetetthet, som fører til mer munnpusting. Da reduseres nesens funksjon som forvarmer og befukter av luften som pustes inn, filtreringen av partikler svikter, og det gjør også nesens oppgave i å ta opp og fjerne vannløselige gasser fra luften.

I tillegg kan mange virusinfeksjoner hemme renseevnen (flimmerhårene) i bronkiene. Virus, bakterier, allergener, toksiner og andre biokjemisk aktive agens trenger lettere inn i oss da.

Ofte kan neseallergien være den første forvarslene på en luftveisallergi som etter måneder eller år gir symptomer også fra de nedre luftveier. Nesesymptomer opptrer også meget hyppig som de første forvarsler (prodromer) ved akutte astma-anfall. Start av behandlingen allerede da (prodrombehandling) kan redusere og mildne pasientens astmaplager.

Rhinitt med snue og ofte med slim som siver nedover den bakre ganeveggen, forekommer hos 50-70 % av alle med akutt astma, og astma kan forekomme hos omtrent 30 % av pasienter med kroniske former for rhinitt. God behandling av rhinitt og evt samtidig affeksjon av bihulene (rhinosinusitt) fører ofte til bedring også av samtidig astma.

Disse sammenhengene mellom øvre og nedre luftveier kan ha mange årsaker uten at det er godt nok klarlagt. Mye av forklaringen kan ligge ene og alene i at tett nese og munnpusting fører til mer brutale belastninger av de nedre luftveiene.