Malingtyper

Velg maling etter behov, kvalitet og bruksområde!

I fargehandler gis det ofte mange gode råd om valg av malingtype, men en skal ikke forvente at ekspeditørene vet nok om maling og helse. Du kan be om å få datablad (på norsk) fra leverandøren. Databladet inneholder nyttig informasjon om hvordan malingen er sammensatt, tiltak ved sprut i øyet osv. 

Det er lurt å samle nøyaktig informasjon om malingtyper, fargeblandinger og datablad i et hjemmearkiv (se bruksanvisning for bolig) til bruk ved overmalinger etc.

Malingene er vanligvis kompliserte sammensetninger av mange kjemiske stoffer med ulik avgassing (emisjon) og uten at vi vet nok om hvordan hver av disse virker på helsen. Ved fornuftig lufting blir Konsentrasjonen av avgassene imidlertid så lav i inneluften at de aller fleste tåler dette godt.   

Produsentene konkurrerer om markedet og holder viktige deler av oppskriftene hemmelig. Det er derfor vanskelig å vite nøyaktig hva hver maling består av. Noe av oppskriften kan også endres etter hvert.

Det hender - heldigvis meget sjelden - at det har vært en glipp i produksjonen. Da kan det bli mer avgassing. Oppfører malingen seg annerledes enn forventet for eksempel med uventet lang tørketid, bør dette umiddelbart tas opp med leverandøren, og det bør være ekstra god gjennomlufting til problemet er løst.

(Ill.: Corel©)

Oljemaling, løsemiddelbasert maling

Til denne gruppen hører malinger som fortynnes med terpentin, white spirit og lignende.

Moderne løsemiddelholdige malinger inneholder ikke bare løsemidler, oljer og fargestoff, men er på samme måte som vannbasert maling oftest tilsatt andre kjemikalier, inklusive biocider.

Løsemiddelkomponenten representerer risiko for yrkesmalere som utsetter seg for løsemidlene regelmessig gjennom mange år, men ikke på noen måte for kortvarige privat bruk bruk i oppussing hjemme etc. Når det males, må det dog alltid være god ventilasjon/utlufting. I motsatt fall kan det opptre hodepine, men ikke løsemiddelskade ved kortvarig og sporadisk bruk!

Disse malingene har tidligere gitt fra seg det meste av avgasser/løsemidlene i løpet av noen få døgn, men moderne oljebaserte malinger er nå mer komplisert sammensatt og kan avgasse gjennom lang tid.

Alkydmaling. Alkydlakk

Alkydharpikser (forkortet benevnt: alkyder) brukes mye i syntetisk/halvsyntetisk lufttørrende maling og lakk. Alkydmaling har større slitestyrke enn ren oljemaling, og brukes nå mer enn for eksempel linoljemaling.

Som løsemiddel anvendes vanligvis white spirit eller xylen. Det er også utviklet vannløselige alkydmalinger.

Vannbasert, vannløselig maling

Mange tror at all vannbasert maling er særlig miljøvennlig, men det er feil bortsett fra at de inneholder lite løsemidler som kan gi sykdom i yrkessammenheng. Vannbaserte malinger er komplekse blandinger av mange kjemikalier. Det er stor forskjell i dette for ulike produkter. Såkalte "annen generasjons malinger" avgasser relativt lite, og det meste av avgassene er minimalt 2-3 uker etter påføringen. 

Lateksmaling
Lateks som naturprodukt kan gi atopisk allergi  (IgE-mediert) til dels av alvorlig art, men det er usikkert om lateksmalinger kan virke slik. "Annen generasjons" lateksmalinger er på markedet. De inneholder renere råstoff, ikke naturlig lateks (men syntetiske polymerer) og ingen løsemidler. De har meget lav avgassing, der det meste "har gjort fra seg" på 2-3 uker.

Akrylmaling
Dette er maling og lakk med akrylharpikser (polymerer av akrylsyreestere og lignende). Malingene finnes ofte som vannbaserte blandinger (akryllateksmaling). Akrylmalinger er meget vannfaste, vaskbare og værbestandige.

Akryllakker er klare eller fargede lakker med akrylharpikser. De er meget vannfaste og gulner ikke. Avgassinger innendørs kan ikke fritas for helseeffekter, men kunnskap mangler.

Silikatmaling
Silikatmalinger er vanligvis enklere sammensatt enn andre malinger og avgasser lite, men de egner seg best på ubehandlet betong/mur og gipsplater. Der går den i kjemisk forbindelse med underlaget. Bindemidlet kaliumsilikat ("kalivannglass") reagerer med luftens kulldioksid og med kalkinnholdet i mineralske underlag. Slik dannes det robuste kiselforbindelser. Silikatmaling er derfor riktig brukt meget motstandsdyktig mot værforhold, og den er gjennomtrengelig for fuktighet fra materialet. På andre underlag sitter noen silikatmalinger godt nok, mens andre sitter meget dårlig og tåler ikke vann! Noen av disse e går av første gang du rengjør med fuktig klut. For innendørs bruk må det foreligge klartekstet garanti fra produsent og forhandler at silikatmalingen er bestandig og tåler normal rengjøring. Gjør den det, kan silikatmaling ha mange fordeler.

Naturmaling

Naturmalinger kan være vannbasert, men også oljebasert. Oljebaserte bygger vanligvis på linolje. Noen er basert på eggoljetempera (obs risiko ved allergi mot egg).

Naturmalinger har dårlig dokumentasjon hva angår avgassing av komponenter etc., men produktene fra bl.a. Livos er forsynt med komplett varedeklarasjon). En vanlig svakhet er for lavt eller manglende innhold av konserveringsmidler (biocider).  Det kan derfor opptre muggdannelse og algevekst i noen slike malinger, mens erfaringene med andre synes gode. Maleregenskaper opplyses å være gode. Naturmaling er gjerne godt diffusjonsåpne.

Linolje

Linolje lages av linfrø (linseed, flaxseed). Dette er kjente allergener som kan gi kraftige reaksjoner. Sensibilisering kan skje gjennom kontakt med mange kilder (bl.a. i hundemat, urtete, hårpleiemidler, frokostblandinger, noen bakervarer). Det er mulig kryssreaksjon med sennep, kanskje også sesamfrø.

De kan også gi kontaktallergi gjennom bl.a. møbelpolish, malinger, linolje, linoleum, og trykksverte etc.

Fremstilling av linolje er så hardhendt mot allergenene i linfrø at de fleste produktene kanskje er allergenfrie. De aller fleste tåler linoljeprodukter; iallfall å dømme etter fravær av rapporter om reaksjoner.  Man kan imidlertid ikke utelukke at noen produkter kan inneholde spor av særlig motstandsdyktig allergenaktivt materiale, slik at pasienter med de aller mest uttalte allergier kan reagere på dette.

(Sist oppdatert 9. august 2004)