Undersøkelse og målinger av inneklima

Er det noe galt i inneklimaet vårt?

Mange spør  om det er noe i hjemmet, på jobben eller i andre bygg som de selv eller barna blir syke av.

Hvordan kan vi finne ut om det er noe galt hjemme hos oss? Kan vi få det målt?

Mange ulike forhold kan være viktige - som oftest ikke alene, men i forskjellige kombinasjoner. Det nytter som oftest lite å vurdere bare ett forhold som f.eks. bare byggematerialer, bare renholdet, bare ventilasjon og luftevaner osv.

Det finnes forskjellige metoder som kan brukes til å kartlegge inneklimaet. Da kan man et stykke på vei finne ut om det er noe der som ikke er tilfredsstillende i forhold til vanlige normer,veiledninger og sunn fornuft.

Eventuelle funn av feil i inneklimaet forteller  oss imidlertid som oftest ikke om det er det som er årsakene til sykdom og  plager hos en enkelt beboer. Den kunnskap (eller formodning) vi har om sammenhenger mellom inneklima og sykdom, har vi fra undersøkelser av et større antall individer i forskjellige slags inneklima. For et enkelt individ med plager må man vanligvis nøye seg med å trekke konklusjoner ut fra slike statistisk begrunnede materialer. Da kan man komme frem til en konklusjon med en viss sannsynlighet, men ikke mer. For bevisførsel kreves kontrollerte provokasjons- eller eksponeringsprøver, som vanligvis ikke er mulig å få gjennomført i praksis.

Hvor mye koster en undersøkelse av inneklimaet?

Målinger  kan bli meget dyre i forhold til nytten for den enkelte. Valg av fremgangsmåter må bygge på disse reservasjonene - kanskje en billigere måte er like bra! Kvalifisert skjønn metoden, KSM er en slik metode, og den er gratis når du bruker den selv.

Målinger av inneklimaforhold

  • Måling skal ha en klar hensikt
  • Måling skal gjøres med hensiktsmessig metode
  • Måling må skje på riktig tidspunkt
  • Resultatene må vurderes av kvalifiserte personer

Et godt termometer som måler maksimum og minimum temperatur er nyttig, og bør finnes i alle hjem. Et pålitelig hygrometer kan også  være nyttig. De billigste og vanligste hygrometrene er trådhygrometre. Vanligvis er de ganske ubrukbare etter kort tid. En kan nå få ganske rimelig  digitalt utstyr for måling av både temperatur og luftfuktighet.

Vanligvis har man ellers lite nytte av omfattende (og kostbare) målinger som utføres av eksperter og forskjellige firmaer. Nytten av slik måling er ofte meget begrenset  i forhold ti kostnadene.

Ved å bruke litt kunnskap om innemiljø og helse (som alle bør skaffe seg), normale sanser og sunn fornuft kan du skaffe deg et godt inntrykk av hvordan innemiljøet er i boligen.

Aktuelt å måle?

Radon: bør måles hvis det finnes radonkilder i den lokale grunnen.

Temperatur: med et maks/min termometer

Relativ luftfuktighet (RF): 

a/ med et vanlig hygrometer og bli lurt.

c/ med spesielt digitalt sondeutstyr (raskt og pålitelig)

Luftskiftet: måling er en ganske komplisert og kostbar prosess. En enkel røykpumpeprøve forteller mye om ventilasjons- og trekkforhold.

Karbondioksid (CO2): I skoler og barnehager kan det gjøres som en punktmåling i slutten av en arbeidsøkt, men ofte må det gjøres som en kontinuerlig måling.

I boliger er det ikke aktuelt. Det er nok å legge merke til om det er tung eller dårlig luft når du kommer inn utenfra til et rom i bruk (for eksempel  soverommet om morgenen).

Nitrogenoksid (NO2): ikke meningsfylt inne (viktigste kilde tobakksrøyk) - evt innsig fra trafikkåre/holdeplass hvis luftinntak for uteluft er uheldig plassert.

Flyktige organiske forbindelser (TVOC og VOC). Kjemiske stoffer, avgassing

Irritanter:
Mennesker med hyperreaktive slimhinner i øyne eller luftveier fungerer som levende røykvarslere for mange luftforurensninger.. Mange gasser og støv med kjemisk last virker irriterende på slimhinner med hyperreaktivitet. Noen kan luktes (parfyme, blomsterduft, malinglukt, tobakksrøyk), men mange er luktløse. Andre personer behøver verken lukte eller ane eksistensen av slike irritanter. 

Det hat ingen hensikt å gjennomføre noen målinger. De sier oss ingen ting, er vanskelig å tolke og er dyre.  Sørg heller for å fjerne forurensningskilder.

Støv:
Støvdekket  kan måles med et spesielt utstyr (Dust detector) som er kostbart og besværlig i bruk. Bruk heller "svigermorprøven".

Svevestøv, partikkelinnholdet i luften er i vesentlig grad avhengig  av aktiviteten og luftstrømmer i rommet. Vi mangler normer for dette, og det er vanligvis ikke hensiktsmessig å måle.

Nikotin i hår, kotinin i urin:
Bare i forskning og ikke i praksis. Du kan jo lukte på hår og klær (fungerer ikke for dem som røyker selv).

Allergener:
Inne  er allergener fra midd og dyr (hyppigst hund, katt) særlig aktive.

Husstøvmidd som gir allergirisiko. Undersøkelse kan være relevant ved spesielle mistanker og der det foreligger atopisk allergi i familien. For oss andre betyr midd ingen helserisiko. Det krever standardisert samling av støvet, og at støvet sendes til et laboratorium som enten utfører mikroskopi og telling eller bestemmer mengden med immunologiskmetoder.

Har det vært noen dyr eller dyreholdere på besøk, kan en regne med at de har kagt fra seg mer eller mindre av allergenene sine i husstøvet. Prøver av husstøv kan analyseres i noen laboratorier særlig for noen allergener. Støvet bør samles på en måte og fra de stedene som laboratoriet anbefaler. I Norge kan slike analyser utføres bl.a. av Avdeling for miljømedisin ved Folkehelseinstituttet.

Fuktskade:
Ved mistanke om fuktskade kan en få hjelp til målinger, vurdering og kartlegging av evt fuktskade av mange entrepenører, byggmestere, murermestere og takstmenn med mer. I tillegg til inspeksjon brukes ulike måleinstrumenter.

Muggsoppvekst:
Der det er fuktskade eller lukt av mugg i bygningen, bør det iverksettes jakt på muggsoppvekst.  Først inspiseres mulige vekststeder på og i nærheten av evt. Fuktskade. Ofte må man tilkalle eksperter.

Muggsoppvekst kan påvises med prøvetaking direkte på steder med muggsoppvekst, evt med en tape som sendes til laboratoriet.  Det kan sendes inn prøver av støvet for dyrking av (levedyktige) muggsopper, og - vanskeligere - analyse av ulike muggsopprodukter.  En kan ta luftprøver som fanger opp soppsporer og sende luftprøven for dyrking og analyse i spesiallaboratorier. Andre slags luftprøver kan analyseres for evt påvisning av spesielle gasser (MVOC) som produseres av muggsopper (men også kan ha andre kilder). Alt dette er ekspertarbeid der funnene må vurderes og kommenteres saklig av ekspertene.

ENØK (energiøkonomisering):
Det kontrollerer du selv best med å følge med på strømmåleren og ellers gjøre ditt beste for å spare på energi uten at det går ut over helsen.

 

Rådgivning:

Du kan skaffe deg informasjon og få råd på følgende adresser uten at det koster deg noe:

  • Norges Astma- og Allergiforbund har egen inneklimarådgivning åpent hver fredag, telefon 23 35 35 35. telefontejensten er åpen fra kl.09-11 og 12-14.
  • Kunnskapsbanken Innemiljø og helse www.inneklima.com har dokumenter som omfatter det aller meste innenfor dette området. Ved å søke på stikkord eller i alfabetisk liste (A-Å), finner du sannsynligvis den informasjonen du trenger. Tjenesten er gratis.

Måleinstanser:
I mange kommuner yter HMS-etaten service.

I Norge er det også mange firmaer som tilbyr undersøkelse av inneklima:

(Sist oppdatert 3. mars 2006)

RED 2016: Norges Astma- og Alelrgirobund har inngått samarbeid med Humid AS. De tilbyr kartlegging, målinger, dokumentasjon og rådgivning innenfor enhver problemstilling knyttet opp til fukt, sopp og inneklima. Alle NAAFs medlemmer får gode betingelser på inneklimasjekk. 

Les mer >