Belastning og tålegrense (toleranseterskel)

  • Kroppslige og psykiske reaksjoner (respons) er avhengig av belastningen (dose) i forhold til hvordan tåleterskelen for akkurat den belastningen er i øyeblikket
  • Vi er forskjellige med ulik motstandskraft mot belastninger både av fysisk, kjemisk og psykisk art
  • Hvert individ har sine tåleterskler som helt individ, for hvert organ og vev og for kjemiske prosesser
  • Tåleterskelen er som en demning - når det flyter over, blir vi uvel eller syke
  • Tåleterskelen kan variere avhengig av vår indre kjemi, infeksjoner, stress m.m.
  • Når dette er på vippen (demningen er full), skal det lite til av økt belastning eller senket terskel for å utløse reaksjon

Vanligvis er all den indre kjemien din i balanse, og da er du frisk og opplagt. Fabelaktig, hva? Kommer kjemien ut av balanse, blir du mer eller mindre syk.

Belastning. Doser. Hvor mye?

Dosens størrelse avgjør reaksjonen (dose/respons), men dette er avhengig av tåleevnen .

Betydningen av hvert enkelt stoff som vi får inn i oss gjennom luften, avhenger av

  • stoffets «farlighet»,
  •  + konsentrasjonen av det i luften (µg, mg eller gram pr kubikkmeter luft)
  •  + hvor mye og hvor lenge vi puster inn av den aktuelle luften.
  • pausene er også viktige.

 

Hva som er «farlig», dvs skadelig for en, behøver ikke være det for andre.  For den som er allergisk mot kumelk eller katt, er kumelk og katt skadelig, men for de fleste andre er de jo OK.

Hvor stor belastningen (eksponeringen) blir, er avhengig av konsentrasjonen av det en ikke tåler, f.eks av røyklukt ved hyperreaktivitet med neseplager eller astma. Hvor mye røyk er det inne i rommet?  Det er også avhengig av hvor lenge belastningen varer. Det kan gå greit hvis en bare går gjennom et rom med tobakksrøyk i luften, men lengre opphold i det rommet kan føre til reaksjoner.

 Pausene mellom belastningene kan bety mye, for da kan vi få muligheter til å rense systemet vårt igjen. Gjennom menneskehetens utviklingshistorie har dette tilpasset seg mange ulike forhold og påkjenninger utenfra.  Derfor er dette kjemiske systemet blitt ganske romslig, men det er jo grenser for hva de enkelte cellene, vevene, organene og hele mennesket kan tåle. Det er helt individuelt.

Hver del av oss har en slags øvre tåleterskel, en slags demning. Så lenge påkjenningene er lavere enn demningen kan holde, går det bra. Flyter det over, blir du syk på ett eller annet vis. For hver belastning er det et spørsmål om dose/respons, og det er i forhold til den aktuelle tåleterskelen.

Terskelmekanismer. Tålegrenser. Tåleterskel. Toleranseterskel.

Vi har ulike tåleterskler for forskjellige påkjenninger. Det gjelder hele individet, de enkelte organer og vev, enzymene og kjemien inne i oss. Tåleterskelen kan sammenliknes med en demning. Når demningen kan stå imot belastningen, klarer vi oss bra, men blir belastningen for stor, blir vi syke eller får plager.

Øverst til venstre: Belastningen er over toleranseterskelen, dvs sykdom! Øverst til høyre: Belastningen er godt under toleranseterskelen, dvs frisk. Neste rad til venstre: tåleterskelen er lavere, men godt over belastningen, dvs frisk. Til høyre er det så vidt toleranseterskelen holder mot belastningen. Da skal det lite til av økt belastning eller at toleranseterskjelen blir lavere, før det blir sykdom. Nederst: Toleranseterskelen er blitt for lav, dvs sykdom.

De som har allergi eller hyperreaktivitet tåler vanligvis noe, selv om tåleterskelen for det man er overfølsom for, er lavere enn hos andre. Kommer det mer allergener eller irritanter enn tåleterskelen er innstilt på, slår sykdommen ut. Er det bare litt i overkant, starter reaksjonene i det skjulte og kan øke på langsomt slik at den bare blir merkbar etter flere timer. Er mengden mye større enn tåleterskelen kan klare, kommer reaksjonen hurtigere.

Er påkjenningen like på vippen for å overskride tåleterskelen, skal det bare en liten økning til før det «renner over». Slike små endringer er det vanskelig å observere, og derfor er det ofte vanskelig å forstå slike «på - vippen» reaksjoner.

Det varierer!
Tåleterskelen er heller ikke noe helt fast noe. Den kan endre seg litt fra tid til annen. Det er fordi tåleterskelen påvirkes av mange forskjellige forhold, blant annet infeksjoner som vanlige forkjølelser, luftforurensninger inne og ute.

Hos jenter og kvinner kan menstruasjonen virke slik. Det har ikke noe med nervene å gjøre, men med hormonkjemien. Også uheldige psykiske forhold og ikke minst stress kan senke tåleterskelen.

I dette ligger det muligheter for mange uheldige ringvirkninger, det noen kaller «de onde sirklers mekanismer». På den annen side kan du bygge opp »gode sirklers mekanismer» som gir deg høyere tåleterskel. Det skjer gjennom sunn livsførsel, brukbart med fysisk aktivitet i frisk luft og sånt som gir deg god kondisjon.

Gode venner hører også med til det!

(Sist oppdatert 2. januar 2010 Kjell Aas ©)