Glatte muskler og reseptorer

Vi har to forskjellige slag muskler, men bare den ene kontrollerer vi selv med viljen. Du kan bestemme når du vil bøye en arm eller bruke fingrene, når du vil gå, snakke, tygge og vri på hodet. De musklene som du bruker da, kan du kontrollere og bestemme over med viljen og tankene. Disse musklene er bygd opp av en sort muskelceller som ser tverrstripet ut når de studeres i mikroskop. Derfor kalles det tverrstripet muskulatur.  Musklene er forsynt med nervefibre som gir  beskjed om stramming og avslapping når vi vil det, eller som automatiske reflekser (som f.eks, noen ganger når du blunker).

Den andre muskeltypen kan vi ikke kontrollere med viljen. Den styres av livet selv under en automatisk og selvstyrende (autonom) kontroll. Under mikroskopet ser disse muskelfibrene glatte ut, og derfor kalles dette glatt muskulatur. Glatt muskulatur finnes blant annet i åresystemet vårt, i tarmene, rundt bronkiene.

Det autonome nervesystem

De gjør jobben sin som svar på en rekke kjemiske signaler som de får gjennom et eget nervesystem, det autonome nervesystemet. Disse nervene ender i bitte små kjemiske fabrikker i tett kontakt med de glatte muskelfibrene.  Impulsene gjennom nervene fører til produksjon av to motsatt virkende kjemiske stoffgrupper. Den ene gruppen er en type adrenalin, og den andre en type acetylkolin.

Den ene delen, den som skiller ut adrenalin og likende stoffer, kalles det sympatiske nervesystem (Nervus sympaticus), og det andre kalles det parasympatiske nervesystem (Nervus parasympaticus). Virkningen av adrenalin og acetylkolin  avhenger  av hvor de glatte musklene finnes.

I bronkiene får acetylkolin musklene til å snøre seg sammen og gjøre luftveiene trangere, mens adrenalin virker motsatt så musklene slapper av slik at luftveiene blir åpnere. I åreveggene er virkningen motsatt; der  får adrenalin den glatte muskulaturen til å snøre seg sammen slik at det kommer lite blod gjennom dem.

Dette har mange pasienter med astma fått merke hvis legen har gitt dem  en sprøyte med adrenalin i behandlingen av et akutt astmaanfall. Adrenalinet åpner opp bronkiene så det blir lettere å puste, men samtidig virker den medisinen på årene i huden slik at pasienten blir blekere.  Virkningen på årene er gunstig for astma også fordi den akutte hevelsen i slimhinnen blir drevet tilbake. Adrenalin virker også bl.a. på hjertet slik at det slår hurtigere, for det autonome nervesystemet virker også på hjertet.

I tillegg virker det autonome nervesystemet på kjertlene våre, for dette nervesystemet tar hånd om  alle automatiske kroppsfunksjoner og reflekser som er nødvendige for livet. Det stimuleres både innenfra  i kroppen etter de signaler som sendes ut gjennom kjemiske signaler og nervereflekser, og utenfra gjennom sanseorganene våre. Her kommer psykiske opplevelser og følelser inn med mange impulser. Det er det nevrofysiologiske grunnlaget for såkalte psykosomatiske reaksjoner.

Muskelfibrene har reseptorer for kjemiske stoffer

Virkningene av de kjemiske stoffene på glatt muskulatur er fordi disse musklene har mottakerstasjoner (reseptorer) for akkurat disse stoffene  i membranen (cellehuden) sin. Men de har også mottakere for andre kjemiske stoffer, som for eksempel histamin og leukotrien som har samme virkning som acetylkolin, og beta-2-adrenerge stoffer som har virkning som likner adrenalin på glatt muskel i bronkiene, men lite på åremusklene. Det er mange slike stoffer. Kunnskap om dem betyr mye for utviklingen av medisiner.

Skjematisk  fremstilling av glatt muskelcelle med
reseptorer for ulike stoffer, der grønt og rødt indikerer
motsatt virkning. (Ill.: K. Aas©)

Virkningen på glatt muskulatur i åreveggene er noe for seg selv. Det merkes både i huden og i slimhinnene.  De autonome nerveimpulsene og stoffene som får årene til å åpne seg, gjør at det kommer mer blod til området. Det skjer for eksempel når du rødmer. Når du blir blek av angst, er det fordi du skiller ut så mye adrenalin, at årene i huden snører seg sammen.

Betydningen for allergi og hyperreaktivitet

 I underhuden og slimhinnene kan årene åpne seg så mye at de begynner å lekke ut væske som samles i vevet som da hovner opp. Det er det  som skjer ved angiødem og elveblest. I slimhinnene inne i bronkiene kan det da også komme så mye hevelse at luftveiene blir trange (noe som kan drives tilbake av adrenalin, men lite av beta-2- adrenerg medisin).

Antihistamin og anti-leukotrien virker ved at de blokkerer reseptorene for henholdsvis histamin og leukotrien-Y slik at de sistnevnte ikke kommer til med sin virkning.

Den atopiske IgE-avhengige allergireaksjonen er den absolutt kraftigste formidleren av kjemi som virker på glatt muskulatur, og meget sterkere enn kjemien fra det autonome nervesystemet.  Ved atopisk, IgE-avhengig allergi skilles det ut så mye histamin og histaminliknende stoffer at den glatte muskulaturen i området må reagere med for eksempel vabler og angiødem i huden, tett nese med mye vanntynn snue, trange bronkier og astma eller tarmsmerter og diaré. For denne reaksjonen er mastcellen sentral.

Ved hyperreaktivitet i bronkiene er det den glatte muskulaturen i bronkieveggen som reagerer for sterkt med sammensnøring. Det samme kan man få til ved å puste inn forstøvete stoffer som likner actylcholin (metakolin). Det brukes av spesialister for å vurdere graden av hyperreaktivitet i diagnostikk og kartlegning av astma.

(Sist oppdatert 2. januar 2010, Kjell Aas©)