Hormoner

Læren om hormoner kalles endokrinologi. Medisinske spesialister i dette faget kalles endokrinologer. Faget handler om hvor og hvordan disse kjemiske stoffene produseres, deres kjemiske sammensetning (struktur), hvordan de virker og hva som skjer i kroppen hvis det er for lite eller for mye av dem.

I nyere tid har man fått kunnskap om hvordan noen av hormonene kan bli etterlignet av miljøkjemi. Der vet man foreløpig mest om kjemi i miljøet som etterligner kjønnshormoner, noe som er foruroligende fordi de kan virke på celledelingen hos fostre kort tid etter befruktningen. Det er sannsynlig at noe miljøkjemi kan etterligne også andre hormoner. Det vil fremtidig forskning kunne avdekke.

Endokrinologi er et enormt vidtfangende felt. Omfanget kommer godt frem i Wikipedias liste over hormoner. Nedenfor tar vi for oss begrensede områder som en smaksprøve på kompleksitet og samvirke.

Hormoner produseres i forskjellige kjertler som mest sender produktet sitt direkte inn i blodstrømmen (de er endogene) slik at det når alle celler og de organer som trenger dette hormonet. Noen virker bare i nærområdet.

Produksjonen i kjertelen skjer ved at tilførte næringsmidler (proteiner, vitaminer) bearbeides av enzymer. Det dreier seg om kompliserte sekvenser. Ganske små mengder hormon er tilstrekkelig. De aktuelle mottakercellene har spesielle reseptorer for de hormoner som trenges. Når hormonet koples til reseptoren, sender reseptoren signaler om spesielle funksjoner inn i cellen. Normale celler adlyder. Noen hormonforstyrrelser skyldes feil i akkurat denne delen av prosessen.

Et og samme hormon kan ha forskjellig effekt på forskjellige organer med egenartede celler. Det samme organet kan også påvirkes av flere hormoner samtidig. Det dreier seg om finurlige (fabelaktige!) styringer og samvirker.

Hypofysen produserer og sender ut bl.a. veksthormon (GH). Det hormonet er viktig for cellenes vekst, modning og deling. De som har forlite veksthormon, blir svært kortvokste (men kan få normal lengdevekst med adekvat hormonbehandling i barndommen). Veksthormon regulerer ikke bare lengdeveksten–, men øker omsetningen i muskler og virker på fettlagring som blir spesielt sparsom under huden. Det har også innflytelse på andre elementer av vår biokjemi . Produksjonen i hypofysen er avhengig av hormonelle stimuli (GHRF) fra hypothalamus.

Her følger noen utdrag av Wikipedias hormonliste (forenklet og oversatt til norsk):

Hormon Kommer fra Virkning
Melatonin Hypofysen Antioksidant,  tretthet, søvndysser
Serotonin Sentralnervesystemet og tarmkanalen Sinnstilstand, appetitt, søvn
Thyroxiner (avhengig av thyrotropin releasing hormone(THR) fra hypofysen) Skjoldbruskkjertel (thyroid) Øker stoffskiftet (forbrenningen),virker på proteinsyntese, øker effekt av katekolaminer (se senere)

Adrenalin, noradrenalin (katekolaminer)

Binyremargen og celler i enden av sympatiske nerver i det autonome nervesystemet Beredskap: «kjemp eller flykt».

Øker blodtrykk, puls og åpner bronkine med mer oksygen til hjerne og muskler. Øker energiomsetningen m.m.

Dopamin (katekolamin)

Nyrene og hypothalamus Øker blodtrykk og puls, hemmer TRH og prolaktin
Insulin Spesielleveller (betaceller) i bukspyttkjertelen (pancreas) Opptak og omsetning av glukose i lever og muskler. Virkning på fettstoffskiftet.
Testosteron Testikler Vekst av muskler, styrke og bentetthet. Modning av mannlige kjønnsorganer, maskulin kjønnsdrift, spesiell hårvekst, dypere stemme
Østrogener Eggstokkene (ovarier), spesielle celler i testikler Sammen med progesteron de viktigste kvinnelige kjønnshormoner, kroppsform, modning av kjønnsorganer og bryster, kvinnelig kjønnsdrift, ev. svangerskap og fødsel eller prevensjon

 

Se Miljøkjemi og vi 

(Sist oppdatert 15.august, 2012, Kjell Aas©)