Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Gresspollenallergi

Fakta om pollenallergi

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Det antas at i overkant av 20 prosent av befolkningen har en mer eller mindre alvorlig pollenallergi. Her kan du finne nyttige fakta og informasjon om pollenallergi.

Hva er pollenallergi?

Pollenallergi er den vanligste formen for allergi, og gir symptomer spesielt om våren og sommeren. Symptomene utløses hovedsakelig av pollen fra trær og busker som or, hassel, Salix (selje, pil og vier) og bjørk, samt planter som gress og burot.Bjørk er den tresorten som aller flest reagerer på i Norge. Pollenallergi omtales også som sesongallergisk rhinitt eller høysnue.

Hvem får pollenallergi?

Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5–40 år og det ser ut til at flere og flere får sykdommen. Ifølge tall fra GA2LEN (Global Allergy and Asthma European Network) er forekomsten av pollenallergi blant yngre skolebarn på 10–20 prosent, og 15– 30 prosent hos tenåringer. Det anslås at i overkant av 20 prosent av den totale befolkningen har mer eller mindre alvorlig pollenallergi - altså cirka én million nordmenn. 

For samfunnet koster sykdommen mange millioner kroner hvert år, i form av utgifter til legebesøk, medisin, økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet. Redusert læringskapasitet og konsentrasjonsevne er et problem for skoleelever og studenter med pollenallergi.

Bekymret for eksamen i pollensesongen? Dette kan du gjøre >>

Hos personer som har astma har cirka 80 prosent også en form for pollenallergi, og cirka 15–30 prosent av pollenallergikerne har astma.

Her finner du mer informasjon om astma >>

Allergi er arvelig, men det betyr ikke nødvendigvis at du får allergiske plager selv om dine foreldre er allergiske. 

Du kan lese mer om ulike faktorer som kan forebygge allergi her >>

Hva er pollen?

Pollenallergi skyldes at du reagerer allergisk på proteiner som finnes i noen pollentyper. Pollen er bittesmå partikler med varierende diameter og vekt, som frigis til luften og spres med vind eller insekter for å bestøve planter av samme art. De pollentypene som har størst betydning for pollenallergikere i Norge kommer fra tresortene or, hassel og bjørk og fra samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. I tillegg kommer pollen fra Salix (selje, vier og pil) og burotDersom du reagerer på én pollensort, kan du også reagere på andre. 

Muggsoppsporer kan ved høy tetthet gi de samme plagene som pollen.

Pollen pustes inn i luftveiene og fester seg til hud, hår og øyne. For mange er dette uproblematisk, men hos den stadig økende andelen mennesker med pollenallergi vil immunforsvaret i slimhinnene aktiveres, og det oppstår en betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene.

Hvor finnes pollen?

Pollen finnes i luften i store mengder til bestemte tider av året. Om våren er det pollen fra trær, og utover sommeren er det gress og burot som er de vanligste pollenkildene. Generelt er det mindre pollen i kyststrøkene og på høyfjellet.

Gress- og burotpollen spres over avstander på noen hundre meter, i motsetning til trepollen som kan spres milevis. Særlig gjelder dette bjørkepollen, som ved stabile, sørøstlige vinder kan spres for eksempel fra områder i Sør-Finland og Baltikum til Nord-Norge.

Det er store regionale forskjeller hva gjelder tidspunkt for spredning av de ulike pollentypene. For eksempel er bjørkepollensesongen i Oslo overstått før den er kommet i gang i Tromsø.

Du kan sjekke pollenkalenderen for å se når de forskjellige pollentypene gjennomsnittlig starter spredning i ditt område >> 

Hvilke symptomer gir pollenallergi?

Pollenallergi er ikke en livstruende sykdom, men den kan være svært ubehagelig for den det angår. I første rekke opptrer symptomene i nese og øyne, og det kan være vanskelig å skille en sommerforkjølelse fra pollenallergi. Mange opplever å ha sykdommen i flere år før det viser seg at den årlige sommerforkjølelsen faktisk var pollenallergi.

Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, tetner til og du nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Du puster i økende grad med munnen, og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma. Hvis du blir forkjølet eller får en infeksjon på samme tidspunkt som du utsettes for pollen, blir som regel allergien mer plagsom.

Mange opplever at de blir trøtte, og de strever med redusert konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Dette gir redusert yteevne i forbindelse med skole, utdanning, arbeid, familie og fritidsaktiviteter. 

Fem tegn på pollenallergi >>

Noen pollenallergikere kan også oppleve ubehag når de spiser enkelte typer frukt og grønnsaker. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten. Da oppstår såkalte kryssreaksjoner.

Du kan lese mer om kryssreaksjoner her >>

Det er viktig å være klar over at allergiplagene kan bli vesentlig forsterket av irritanter som tobakksrøyk, eksos, støv, parfyme og sterke dufter, vind, temperaturvekslinger og infeksjoner, eller emosjonelle og hormonelle faktorer.

Hvordan stille diagnose ved pollenallergi?

Hos lege med kunnskaper om allergi kan du bli prikktestet for å se om du reagerer på pollen, husstøvmidd, muggsopp, partikler fra dyr, og så videre. En liten dråpe som inneholder et teststoff, for eksempel en pollenoppløsning, legges på huden. Gjennom denne dråpen stikkes det et lite hull i huden. En blek, kløende vable viser at du vil kunne reagere allergisk overfor den testede allergentypen. 

Det er viktig å ikke bruke allergitabletter de siste sju dagene før allergitesten skal tas.

Allergitest med blodprøve kan også påvise pollenallergi.

Behandling av pollenallergi

Det viktigste i all allergibehandling er å forsøke å unngå kontakt med det du ikke tåler.

Personer som har pollenallergi har høyere risiko for å utvikle astma enn personer uten. Derfor er det viktig å få sykdommen under kontroll, og å kontakte lege for å få vurdert symptomer og behandling. Et godt samarbeid med lege vil kunne bety god kontroll av pollenallergien din, med reduserte plager og redusert forbruk av medisiner.

Her kan du lese mer om undersøkelse og behandling av pollenallergi >>

Det finnes en rekke medisiner mot pollenallergi. Behandlingen kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Allergimedisiner, med unntak av allergivaksinasjon, helbreder ikke, men reduserer plagene. 

Du kan lese om allergivaksinasjon her >>

Legen din vil hjelpe deg med å finne frem til medisiner som passer best for deg. Allergimedisinene virker forebyggende. De må brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen, selv om symptomene blir borte enkelte dager med lav pollenspredning. 

Det finnes også andre hjelpemidler som kan bidra til å gjøre pollensesongen enklere. I vår nettbutikk kan du kjøpe både pollenmasker og pollennett til vinduet.

Følg med på Pollenvarselet

Pollenvarslingen er en tjeneste driftet av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Analyse, registrering og utarbeiding av pollenvarslingen gjennomføres av NAAF på forbundets pollenlaboratorium ved NTNU i Trondheim.

Pollenvarselet viser forventet pollenmengde i luften for de kommende dagene, og kan si noe om hvor sterke plager du kan forvente deg. Pollentallet angir antall pollenkorn per kubikkmeter luft. Grenseverdiene er veiledende, og skal forstås slik at når det er lite pollen, vil de færreste allergikere få symptomer, mens mange vil påvirkes når det er mye pollen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvilke pollenkonsentrasjoner ulike allergikere reagerer på. Generelt er en bestemt pollenmengde ofte mer plagsom i slutten av sesongen enn i begynnelsen.

Når du følger med på pollentallene, og samtidig ser hvor sterkt du er plaget, kan du overvåke din egen sykdom og ta forholdsregler for å dempe plagene.

Pollenvarslingen finner du på våre nettsider, på pollenvarslingen.no og i flere store riksdekkende medier. Du kan også laste ned vår gratis app "Pollenvarsel" for både Android og iOS, slik at du kan følge med på pollenvarslingen på din smarttelefon. 

Tiltak og gode råd ved pollenallergi:

  1. Ta antihistaminer etter legens anvisning cirka én uke før forventet polleneksponering. På den måten får du god effekt når det registreres pollen i luften. Start med lokale steroider senest når du kjenner symptomene.
  2. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende, selv om du på enkelte dager har lite eller ingen plager.
  3. Skoleelever og studenter med pollenallergi kan søke om å få forlenget eksamenstid. Det må legges ved en legeerklæring av ny dato.
  4. Du kan informere omgangskrets, arbeidsgiver eller lignende om sykdommen din slik at de forstår, kan ta hensyn og tilrettelegge.
  5. Hvis du har astma, må du benytte behandlingsskjema som legen har gitt deg for opptrapping av astmamedisiner.
  6. I pollensesongen er du overfølsom for andre allergener og irritanter. Vær nøye med renholdet og unngå sterke lukter, tobakksrøyk og lignende.
  7. Unngå lufting av huset når pollenutslippet er størst, fra morgenen og til ut på ettermiddagen.
  8. Ikke tørk klærne dine utendørs midt på dagen. Pollenkornene fester seg lett til tøyet.
  9. Pollenkorn fester seg til både hår og klær. Skyll håret og bytt til rene klær etter opphold utendørs.
  10. Vær forsiktig med utendørs fysisk aktivitet når pollenutslippet er høyt.
  11. En pollenmaske kan være til hjelp.
  12. Hvis du har varmepumpe, benytt kjølefunksjon på varme sommerdager. Da kan vinduene være lukket og innslipp av pollen minimaliseres. 
  13. Vær oppmerksom på at filter i ventilasjonssystemer i bolig og bil må skiftes/rengjøres.
  14. Legg ferien til en tid på sommeren hvor det er lite pollen i luften, eller reis til steder med liten blomstring. Høyt til fjells eller ute ved kysten er det vanligvis mindre pollen enn andre steder.
  15. Bruk www.pollenvarslingen.no. Du definerer selv hvilke pollentyper og områder som er interessant for deg.

Du kan også lese mer om pollenallergi i vår informasjonsbrosjyre. Den finner du her >>


Fakta om pollenallergi er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.